Redigerer
Perserriket
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Den første persiske stat: Akemenidenes Persia== ''ca.[[648 f.Kr.|648]]–[[330 f.Kr.]]'' [[Fil:AchaemenidMapBehistunInscription.png|thumb|left|Perserriket c. [[490 f.Kr.]]]] Den første nedtegnelsen om perserne kommer fra en [[Assyria|assyrisk]] inskripsjon fra ca. 844 f.Kr. som kaller dem ''Parsu'' (Parsuash, Parsumash) og nevner dem i regionen L. Urmiah sammen med en annen indoeuropeisk gruppe, ''Madai'' ([[Medere|mederne]]). De neste to århundrene var perserne og mederne underlagt Assyria, [[Babylonia]], og en annen indoeuropeisk gruppe [[Skytia|skyterne]]. Parsuash-regionen ble annektert av Sargon av Assyria rundt 719 f.Kr. Etterhvert hersket mederne et uavhengig Mederrike, og perserne ble deres undersåttene. Akemenidedynastiet var den første rekken med persiske herskere, grunnlagt av [[Akamenes]], høvding av perserne rundt 700 f.Kr. Hans sønn [[Teispes av Anshan|Teispes]] ledet de [[Nomade|nomadiske]] perserne og slo seg ned i sørlige Iran rundt 650 f.Kr. og etablerte den første organiserte persiske stat. Perserne erobret gradvis territoriet fra det innfødte kongedømmet [[Elam]], inkludert den viktige regionen [[Anshan (Persia)|Anshan]]. Teispes' etterkommere delte seg i to rekker, en som hersket i Anshan, mens den andre hersket over resten av Persia. [[Fil:iran-bracelet.jpg|thumb|Persisk armbånd ca. 500 f.Kr.]] [[Kyros den store]] forente de delte kongedømmene rundt 559 f.Kr. På denne tiden var perserne fortsatt undersåttene til det Mediske riket som ble styrt av Kyros‘ bestefar, Astyages. Kyros samlet perserne, gjorde opprør og kastet Astyages fra makten. Kyros, nå [[sjah]] av et forent persisk kongedømme, erobret resten av Media og deres store imperium i Midtøsten i 550 f.Kr. Kyros ledet de forente mederne og perserne til enda flere erobringer. Han tok [[Lydia]] i [[Lilleasia]] og strakte sine hender inn i Sentral-Asia. Til slutt i 539 f.Kr. marsjerte Kyros triumferende inn i oldtidsbyen [[Babylon]]. Etter denne seieren satte han standarden som den gode erobreren ved å erklære det som er blitt kalt Kyros‘ menneskerettskontrakt. I dette dokumentet lovte kongen å ikke terrorisere Babylon eller ødelegge dens institusjoner og kultur. Kyros ble siden drept under et slag mot [[massageterne]] eller [[sakaene]]. Kyros' sønn, [[Kambyses II av Persia|Kambyses II]] la [[Oldtidens Egypt|Egypt]] til det persiske riket. Riket nådde sin største utstrekning under [[Dareios I av Persia|Dareios I]]. Han ledet de erobrende armeene inn i [[Indus]]dalen og inn i [[Trakia]] i Europa. Hans invasjon av [[Antikkens Hellas|Hellas]] ble stoppet av [[slaget ved Marathon]]. Hans sønn [[Xerxes I av Persia|Xerxes I]] prøvde også å erobre Hellas, men ble slått i [[slaget ved Salamis|sjøslaget ved Salamis]] i 480 f.Kr. Akamenidenes persiske rike var det største og mektigste imperium verden hadde sett på den tiden. Viktigere var at det var godt styrt og organisert. Dareios delte sitt kongedømme i rundt 20 provinser under [[satrap]]er, eller guvernører, mange av dem hadde personlige bånd til sjahen. Han innførte et skattesystem for hver provins. Han tok det avanserte postsystemet til assyrerne og utvidet det. Fra assyrerne kom også bruken av kongens agenter, kjent som kongens øyne og ører for å holde ham informert. Han bygde den kjente kongelige vei ved å forbedre antikke handelsruter, og på den måten forbinde lange avstander i riket. Han flyttet administrasjonssenteret fra Persia til [[Susa]], i nærheten av Babylon og nærmere rikets sentrum. Perserne lot lokale kulturer overleve og fulgte på denne måten Kyros den stores eksempel. Dette var ikke bare til det gode for imperiets undersåtter, men til slutt for akamenidene selv, ettersom de erobrede folkene ikke følte noen grunn til å gjøre opprør. I løpet av akamenidenes periode ble [[zoroastrisme]] religionen til herskerne og de fleste av befolkningen i Persia. Grunnleggeren [[Zarathustra|Zoroaster]] levde rundt 600 f.Kr. Den nye religionen var en ny måte å se på de tradisjonelle ariske gudene. Den la vekt på en universell kamp mellom godt og ondt og et endelig slag som ennå ikke hadde kommet. Zoroastrisme og religionens mystiske ledere, kalt [[Magi]], ville bli et definerende element av persisk kultur. Akamenidenes Persia forente folk og kongedømmer fra alle betydelige sivilisasjoner på den tiden med unntak av [[Kina]]. For første gang var folk fra forskjellige kulturer i kontakt med hverandre under én hersker.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Anbefalte artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon