Redigerer Perserkrigene (avsnitt)

== Bakgrunn ==
[[Lydia|Lydierne]] fra de vestlige delene av [[Lilleasia]] var den første utenlandske nasjonen som erobret Grekenland. [[Alyattes II]] gikk til krig mot [[Milet]], noe som endte i en allianseavtale mellom Milet og Lydia.<ref>Herodot I,22</ref> Denne avtalen førte til at Milet hadde kontrollen over interne saker, men måtte følge Lydia i utenlandske anliggende. Derfor sendte de en hær til rådighet for kongen av Lyda i hans krig mot [[medere|mederne]]. [[Krøsus]] etterfulgte sin far i 560 f.Kr. og gikk til krig mot de andre greske bystatene i Lilleasia. Han erobret dem og tvang dem til å betale skatt, men utvidet ikke sitt rike til øyene i Egeerhavet.

[[Kyros den store]] gjorde opprør mot mederne i 554/553, og etter fire års krig erobret han mederne og grunnla perserriket. Krøsus så dette som en mulighet til å utvide sitt rike og spurte [[orakelet i Delfi]] om han skulle gå til krig. Orakelet svarte med et av sine mest berømte svar at «dersom Krøsus krysset elven Halys, ville han ødelegge et stort imperium». Krøsus innså ikke det tvetydige i utsagnet og marsjerte til krig, men han ble beseiret og hovedstaden falt til Kyros. De greske bystatene sendte så budbringere til Kyros og ba om de samme betingelsene som de hadde hatt under Krøsus, med unntak av Milet nektet Kyros og sa at de burde ha spurt mens utfallet av krigen var uvisst, slik Milet hadde gjort. Kyros erobret så [[Assyria]] før han døde. Hans etterfølger [[Kambyses II]]

:''regnet jonierne og aiolierne som slaver arvet fra sin far. Han fortsatte med å marsjere med en hær mot Egypt, hvor han tok med seg som hjelpere ikke bare folk fra de andre nasjonene han hersket over, men også de av hellenerne som han hadde makt over.'' (Herodot)

Persiske [[satrap]]er i Lilleasia innsatte [[tyrann]]er i de fleste av de joniske byene og tvang grekerne til å betale skatt til «[[sjah|kongenes konge]]». Felttoget mot Egypt i 525 f.Kr. var vellykket da de kypriotiske byene, [[Polykrates]] av [[Samos]] (som begge hadde en flåte) og lederen for de greske leiesoldatene i Egypt, Fanes av [[Halikarnassus]], kom til hans side. Denne erobringen økte misnøyen med perserne på grunn av reduksjonen i handel, siden [[fønikere|fønikerne]] som tidligere frivillig hadde sluttet seg til perserriket tok deler av markedet. Videre stengte fallet av den greske kolonien [[Sybaris]] i det sørlige [[Italia]] i 510 de vestlige markedene for de joniske statene. Samtidig erobret [[Dareios den store]], Kambyses' etterfølger, [[Libya]] og en del av [[India]] og skapte dermed et enormt imperium.

=== Det joniske opprøret===

[[Fil:Map Greco-Persian Wars-en.svg|thumb|400px|Tysk kart over den persiske offensiven i perserkrigene.]]

{{utdypende artikkel|Det joniske opprøret}}

Dareios den store beordret i 513 f.Kr. et felttog inn i [[Balkan]]. Han erobret [[Thrakia]] og [[Kongeriket Makedonia|Makedonia]]. Den makedonske kong [[Amyntas I av Makedonia|Amyntas I]] ble en alliert som måtte betale skatt. På dette tidspunktet var staten hans veldig liten, sammensatt av [[Pieria]] og Bottaia. Dareios' styrker krysset også [[Donau]] inn i [[Skytia]] for å vise styrke. I dette felttoget ble [[Miltiades den yngre|Miltiades]], kommandant for den athenske styrkene på den thrakiske halvøya, tvunget til å følge perserne. Mens Dareios var på andre siden av Donau, foreslo han for de andre grekerne at de skulle brenne broene og fange Dareios på den andre siden. Denne planen ble ikke fulgt.

Det [[joniske opprøret]] brøt ut i [[499 f.Kr.]], igangsatt av [[Aristagoras]] i [[Milet]]. En styrke på 200 triremer, bemannet av joniske mannskap, som [[Artafernes]], [[satrap]]en i [[Sardis]], hadde sendt til [[Naxos (øy)|Naxos]] under Aristagoras kommando, klarte ikke å fjerne demokratene og gjeninnsette oligarkiet. Joniske byer kastet [[tyrann]]ene som perserne hadde satt over dem, dannet et forbund og ba om hjelp fra de andre grekerne. [[Athen]] sendte tjue skip og [[Eretria]] fem. Disse skipene sluttet seg til den joniske flåten og hjalp til med å spre opprøret langs kysten og til [[Kypros]]. De klarte å beseire den [[fønikere|fønikiske]] flåten i [[Pamfylia]]. Opprøret hadde ikke større politiske mål, manglet samlende lederskap og, med unntak av [[Karia|kariene]], så gjorde ingen ikke–grekere opprør. I [[498 f.Kr.]] erobret og brente grekerne Sardis, noe som påkrevde et persisk svar i form av en invasjon. 

Perserne satte sammen tre arméer og mobiliserte sin flåte. En armé ble sendt til Kypros. Flåten som støttet den ble beseiret av den joniske flåten, men hæren lyktes i å kue Kypros. Den andre hæren ble sendt til [[Marmarahavet|Propontis]] og tvang opprørsbyene til å overgi seg. Den tredje hæren dro først til Karia, og etter en rekke slag ble Karias overgivelse fremforhandlet. Etter dette ble [[Jonia]] isolert. Alle de tre arméene samlet seg i Jonia sammen med den nye flåten. Innledningsvis var de ute av stand til å beseire den joniske flåten til sjøs, men de persiske landstyrkene arbeidet mot å nekte den joniske flåten trygge havner, noe som gjorde at flåten var ute av stand til å få reparert skader eller få nye forsyninger. Den greske flåten ble til slutt knust i [[slaget ved Lade]] i [[494 f.Kr.|494]] og de joniske byene ble plyndret, selv om de fikk ha demokratiske styrer etterpå.