Redigerer Persefone (avsnitt)

=== Etymologi ===
På en [[linear B]]-inskripsjon, det vil si [[Mykensk språk|mykensk gresk]], funnet på en tavle i [[Pylos]] som er datert til 1400–1200 f.Kr. har forskeren John Chadwick rekonstruert <ref>Det faktiske ordet i linear B er {{Lang|gmy|𐀟𐀩𐁚}}, ''pe-re-*82'' eller ''pe-re-swa''; det er funnet på tavlen [[Pylos|PY]] Tn 316.</ref> navnet på en gudinne *Preswa som kan bli identifisert med [[Okeanidene|Persa]], datter av [[Okeanos]], og har spekulert om det kan identifiseres med det første elementet i navnet Persefone. ''Persefonē'' (gresk: Περσεφόνη) er hennes navn på [[jonisk gresk]] i [[Epos|den episke litteraturen]]. Den homeriske formen av navnet er ''Persefoneia'' (gresk: Περσεφονεία)<ref>Homer (1899): Odyssey. Clarendon Press. s. 230.</ref> I andre greske dialekter var hun kjent under varianter av navnet: ''Persefassa'' (Περσεφάσσα), Persefatta (Περσεφάττα), eller rett og slett ''Korē'' (Κόρη, «pike», «jomfruen»).<ref>Liddell, H.G. & Scott, R.: A Greek-English Lexicon</ref> [[Platon]] kaller henne for ''Pherepapha'' (Φερέπαφα) i sin dialog ''Kratylos'' «ettersom hun er klok og rører ved det som er i bevegelse». Også formene ''Perifona'' (Πηριφόνα) og ''Fersefassa'' (Φερσέφασσα) finnes. Eksistensen av så mange ulike navnformer viser hvor vanskelig det var for grekerne å uttale ordet i deres eget språk og antyder at navnet antagelig hadde en førgresk opprinnelse.<ref>Nilsson, Martin P. (1967): ''Die Geschichte der Griechische Religion'', Volume I, C.F. Beck Verlag, s. 474</ref>

Det er antatt at ''Persefatta'' (Περσεφάττα) har betydningen «kvinnelig korntresker» ved at ''perso-'' er beslektet med [[sanskrit]] ''parsa'', «kornbunt» og at det andre elementet av navnet har sitt opphav i [[urindoeuropeisk]]e ''*-g<sup>w</sup>n-t-ih'', verbet ''g<sup>wh</sup>en'', det vil si å banke og slå (korn).<ref>Beekes, R. S. P. (2009): ''Etymological Dictionary of Greek'', Brill, s. 1179.</ref> En alternativ [[etymologi]] er fra φέρειν φόνον, ''pherein phonon'', «å bringe (eller foresake) død».<ref name="SmithPersephone">Smith, [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.04.0104:entry=persephone-bio-1 «Perse'phone»]</ref>

I andre mytiske anvendelser av navnet ''Persefione'' er hun karakterisert som en datter av [[Minyas]] og som mor til Kloris, en [[Nymfe (mytologi)|nymfe]] for våren, blomster og ny vekst.<ref name="SmithPersephone" /> [[Minyere]] var en gruppe betraktet som en gresk urbefolkning, men en del forskere har vurdert som levninger av den første gruppen av mennesker på Balkan og Hellas i tiden før 1000-tallet f.Kr. som snakket en form for [[urgresk]].<ref>Caskey, John (1960): "The Early Helladic Period in Argolis", ''Hesperia'' '''29 '''(3), s. 285–303</ref>