Redigerer Permafrost (avsnitt)

==Inndeling==
Det finnes tre hovedtyper permafrost, egentlig bare definert etter hvor mye permafrost det er i et område:

===Sporadisk permafrost===
Sporadisk permafrost finnes i områder som egentlig er for varme for å ha permafrost. Disse telelagene er ofte mindre enn 30 meter tykke og er den vanligste typen permafrost på Norges fastland.<ref name="Vorren" /> Men lokale forhold gjør at det likevel er isolerte flekker med permafrost. Typisk er dette i [[myr]]områder, som [[pals]]myrer. Dette finner vi mange steder i [[Norge]], f.eks. på [[Dovre]] eller i [[Jotunheimen]], rundt 300 til 400 meter lavere enn der vi finner diskontinuerlig permafrost. Massene hvor vi finner den sporadiske permafrosten har en temperatur fra &minus;2 til 0&nbsp;°C.

===Diskontinuerlig permafrost===
Diskontinuerlig permafrost finner vi i Jotunheimen, på Dovre, i Sølen og andre steder i Sør- og Nord-Norge. Dette er områder med mye permafrost, men som ofte vil være avbrutt av områder uten. Områdene med diskontinuerlig permafrost har en typisk massetemperatur mellom &minus;2 og &minus;6&nbsp;°C.

===Kontinuerlig permafrost===
Kontinuerlig permafrost finnes særlig Svalbard.<ref name="Vorren">{{ Kilde bok | forfatter = Vorren, Karl-Dag  | utgivelsesår = 1967 | tittel = Evig tele i Norge | utgivelsessted = Tromsø | forlag = Universitetsforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010111506048 | side = }}</ref> Dette er steder der permafrosten er over alt bortsett fra enkelte steder. På Svalbard f.eks. er det bare under de store isbreene det ikke er permafrost. Her er permafrosten 100 meter tykk ved kysten mens den er 400 til 500 meter tykk i fjellområdene. De tykkeste lagene med permafrost finner vi i Sibir, hvor frosten går ned mot 1,5&nbsp;km. Årsaken til at ikke permafrosten går dypere er den geotermiske oppvarmingen, kjent som [[geotermi]]. Varme fra jordas indre gjør at permafrosten tiner når den kommer dypt nok.