Redigerer Periodesystemet (avsnitt)

== Oppbygging ==
[[Fil:Electron shell 087 Francium.svg|thumb|[[Francium]]atomet med sine syv elektronskall tilhører periode 7. Ett elektron i ytterste skall betyr gruppe 1 (alkalimetall)]]
Tabellen er organisert etter antall [[proton]]er i atomkjernen ([[atomnummer]]), antall [[elektronskall]] rundt kjernen (periode), og antall [[elektron]]er i ytterste elektronskall (gruppe). Grunnstoffene klassifiseres også i [[Kjemisk serie|kjemiske serier]] etter sine kjemiske egenskaper, for eksempel [[metaller]], [[halogener]], [[edelgasser]] og så videre. I tillegg deles tabellen opp i blokker basert på [[elektronkonfigurasjon]]en. Disse blokkene betegnes med bokstaver: s-blokken, p-blokken, d-blokken og f-blokken. Alle grunnstoff har navn. Navnene har også en forkortelse bestående av én eller to bokstaver kalt kjemisk symbol (unntaket er de midlertidige navnene som har tre bokstaver i forkortelsen). I tabellens enkleste form vises grunnstoffene kun med kjemisk symbol og atomnummer. I mer detaljerte tabeller vises også stoffets fulle navn, atommasse, indikasjon av stofftilstanden ved romtemperatur (fast form, væske eller gass) og så videre. Dagens periodiske system består av syv perioder (118 grunnstoffer). Tabellens utseende har forandret seg flere ganger opp gjennom tiden, men utformingen med [[lantanoider]] og [[aktinoider]] plassert for seg selv under resten av tabellen, er den mest vanlige i dag.

=== Atomnummer ===
{{utdypende artikkel|Atomnummer}}
Atomnummeret er identisk med antall protoner i atomets kjerne (må ikke forveksles med massetall som er det totale antall protoner og [[nøytron]]er i kjernen). Antall nøytroner i kjernen kan variere ([[isotop]]er), mens antall protoner er unikt for hvert grunnstoff. Dersom et atom mister eller får tilført protoner, går det over til å bli et annet grunnstoff. Ved radioaktiv nedbrytning (for eksempel alfahenfall eller spontan fisjon) vil antall protoner reduseres i kjernen og resultere i et eller flere lettere grunnstoff. 

==== Atommasse ====
{{utdypende|Atommasse}}
Antall protoner og nøytroner avgjør atommassen, og forskjellige isotoper har forskjellig atommasse. Angivelse av atommassen er derfor gitt som et gjennomsnitt av naturlig forekommende (stabile) isotoper. For grunnstoff som ikke har noen stabile isotoper blir atommassen til den mest stabile isotopen oppgitt. Enheten ''u'' er relativ atommasse og er definert som en tolvtedel av massen til et atom <sup>12</sup>C (karbon) i sin grunntilstand.<ref>[http://goldbook.iupac.org/U06554.html IUPAC – Gold Book] Besøkt 10. januar 2016</ref> I notasjon blir massetallet (det totale antall [[Kjernepartikkel|kjernepartikler]]) angitt av et tall oppe til venstre for det kjemiske symbolet. I tilfellet <sup>12</sup>C betyr det at kjernen har 6 protoner (siden det er karbon) og 6 nøytroner. En annen måte er å angi massetallet etter grunnstoffnavnet eller det kjemiske symbolet ([[uran-235]] eller U-235). Det er bare de minste atomkjernene som har likt antall protoner og nøytroner; større atomkjernerer inneholder flere nøytroner enn protoner. Uran som har atomnummer 92 (og dermed 92 protoner), har 146 nøytroner i den vanligst forekommende [[Uranisotoper|isotopen]] <sup>238</sup>U.<ref>[http://www.periodictable.com/Isotopes/092.238/index.html Periodictable.com – Isotope data for Uranium238] Besøkt 10. januar 2016</ref>

[[File:Periodic table large-no.svg|thumb|Skalerbart bilde med periodetabellen]]

=== Perioder ===
{{utdypende artikkel|Periodesystemets perioder}}
Periodene er de vannrette radene i tabellen, og de refererer til antall elektronskall i atomet. Elektronskallene kalles fra innerst og utover K, L ,M , N, O, P, og Q eller 1, 2, 3, 4, 5, 6 og 7. De deles også opp i underskall som igjen består av [[orbital]]er. Hvert elektronskall (og dets underskall) har «plass» til et bestemt antall elektroner. Dagens periodesystem består av 7 perioder. I 1985 ble forsøk på å fremstille grunnstoff 119 utført ved Berkeley-universitetet i California.<ref>[http://prola.aps.org/abstract/PRC/v32/i5/p1760_1 American Physical Society – Search for superheavy elements using the <sup>48</sup>Ca + <sup>254</sup>Es<sup>g</sup> reaction] Besøkt 10. januar 2016</ref> Forsøket mislyktes, men dersom fremstilling av grunnstoff med høyere atomnummer enn 118 skulle lykkes, må periodesystemet utvides med periode 8.

=== Grupper ===
Periodesystemets grupper utgjøres av kolonnene der grunnstoffene står vertikalt plassert i forhold til hverandre. Mendelejevs gruppeinndeling var basert på stoffenes kjemiske egenskaper (som reaktivitet). Dagens gruppe-klassifisering baserer seg på antall elektroner i ytterste skall (valenselektroner), noe som har nøye sammenheng med de kjemiske egenskapene Mendelejev observerte. Gruppe 1 (unntatt hydrogen) kalles [[alkalimetall]]er og er plassert helt til venstre i tabellen. Disse stoffene har kun ett valenselektron, og er meget reaktive (reaksjonsvillige). De binder seg svært lett med andre grunnstoff, og finnes derfor ikke i ren form naturlig. Alkalimetallenes rake motsetning er [[edelgass]]ene som utgjør gruppe 18. Hos edelgassene er det ytterste elektronskallet fullt, noe som gjør at de er ekstremt lite reaktive. De danner derfor ikke [[Kjemisk forbindelse|kjemiske forbindelser]] naturlig (edelgass-forbindelser har imidlertid vært kunstig fremstilt i laboratorier).

==== Elektronegativitet ====
[[Fil:Taula periòdica electronegativitat.png|thumb|Grunnstoffenes elektronegativitet etter Pauling-skalaen]]
{{Utdypende artikkel|Elektronegativitet}}
Elektronegativitet er et mål på atomets evne til å trekke til seg felles elektroner i en kjemisk forbindelse. Begrepet ble innført av den amerikanske kjemikeren [[Linus Pauling]], og skalaen har fått navn etter ham. Tallet er et relativt tall, og tar utgangspunkt i verdien 4 for [[fluor]] (som er det mest elektronegative grunnstoffet). Elektronegativiteten er lavest i gruppe 1 (alkalimetallene) og stiger ved høyere gruppenummer. De mest elektronegative grunnstoffene tilhører gruppe 17 (halogenene). Tallet er et viktig hjelpemiddel til å forstå og forutse kjemiske bindinger og reaksjoner mellom de forskjellige grunnstoffene.

==== Nummerering ====
Gruppene deles gjerne inn i 8 hovedgrupper som angir antall valenselektroner fra 1 til 8 (i tidligere tider benevnt I – VIII), og 10 undergrupper (tidligere benevnt med romertall etterfulgt av bokstaven A eller B). I dagens nummereringssystem tilsvarer hovedgruppene gruppe 1, 2, og 13 – 18, og undergruppene tilsvarer 3 – 12.  

Frem til 1988 eksisterte det to forskjellige nummereringssystem for periodesystemets grupper, en amerikansk og en europeisk. Begge benyttet [[romertall]] i kombinasjon med bokstavene A og B. Problemet var at bokstavene var brukt forskjellig, noe som gjorde at misforståelser lett kunne oppstå (se tabell under). Siden begynnelsen av 1980-tallet hadde IUPAC forsøkt å finne en løsning på problemet før de skulle gi ut sin navnekonvensjon ''Nomenclature of Inorganic Chemistry (Part I )'' i 1988. IUPAC sendte i 1985 ut et høringsforslag om å gå over til tall i stedet for romertall og bokstaver. Som ventet kom det protester, men på tross av motstanden valgte IUPAC i 1988 å gi ut navnekonvensjonen med en anbefaling om å ta i bruk det nye nummer-systemet.<ref>[http://www.iupac.org/publications/pac/1988/pdf/6003x0431.pdf IUPAC – New notations in the periodic table. Publisert 1988 (engelsk) (pdf)] Besøkt 10. januar 2016</ref> I dag er gruppenummerering med tall i bruk i hele verden.

{| class="wikitable" style="text-align:center"
|-
! colspan="19"|Sammenligning av nummereringssystemene før 1988 og i dag
|-
| '''System'''
| colspan="18"|'''Gruppe'''
|-
| Nåværende
| 1
| 2
| 3
| 4
| 5
| 6
| 7
| 8
| 9
| 10
| 11
| 12
| 13
| 14
| 15
| 16
| 17
| 18
|-
| Amerikansk
| I A
| II A
| III B
| IV B
| V B
| VI B
| VII B
| VIII B
| VIII B
| VIII B
| I B
| II B
| III A
| IV A
| V A
| VI A
| VII A
| VIII A
|-
| Europeisk
| I A
| II A
| III A
| IV A
| V A
| VI A
| VII A
| VIII A
| VIII A
| VIII A
| I B
| II B
| III B
| IV B
| V B
| VI B
| VII B
| VIII B
|}

=== Kjemiske serier ===
Kjemiske serier er grupper av grunnstoff som har lignende kjemiske og fysiske egenskaper, og der visse egenskaper endrer seg systematisk gjennom serien. Noen av de kjemiske seriene sammenfaller med periodesystemets grupper, mens andre spenner over flere grupper. De 10 kjemiske seriene blir i periodesystemet uthevet ved hjelp forskjellige farger, og omfatter: alkalimetaller, jordalkalimetaller, lantanoider, aktinoider, transisjonsmetaller, metaller, halvmetaller, ikke-metaller, halogener og edelgasser.

=== Blokker ===
{{Utdypende artikkel|Blokkene i periodesystemet}}
Grunnstoffene i periodesystemet blir også plassert i blokker basert på [[elektronkonfigurasjon]]en. Blokkene beskriver fyllingen av elektronskallenes orbitaler, og angis med bokstavene s, p, d, og f. Utvidelsene av periodesystemet som ble foreslått av Glenn T. Seaborg, vil innebære en ny blokk. Denne blokken (og utvidelsen) er ikke formalisert eller normert av IUPAC, men kalles uoffisielt for g-blokken. Tabellen under viser blokkene markert med farger, inkludert den foreslåtte utvidelsen med periode 8 og g-blokken.
{{Periodesystemets blokker}}