Redigerer Perikles (avsnitt)

== Tidlig politisk karriere og ostrakismen av Kimon ==
Våren 472 presenterte Perikles ''[[Perserne (Aiskhylos)|Persai]]'' av [[Aiskhylos]] under [[dionysia]] som liturgies og demonstrerte dermed at han var en av de rikeste mennene i Athen. Simon Hornblower har hevdet at Perikles' valg av dette skuespillet som presenterer et nostalgisk bilde av [[Themistokles]]' berømte seier i [[slaget ved Salamis]], viser at den unge politikeren støttet Themistokles mot sin politiske motstander [[Kimon]]. Det var Kimons fraksjon som lyktes i å få sendt Themistokles i eksil kort tid etterpå.<ref>S. Hornblower,  ''The Greek World, 479–323 BC'', 33–4</ref>

Plutark sier at Perikles var den fremste blant athenerne i førti år. Dersom dette stemmer, må Perikles ha inntatt en lederposisjon tidlig i 460–årene. I løpet av disse årene forsøkte han å beskytte sitt privatliv og forsøkte å presentere seg som et forbilde for sin medborgere. Han unngikk for eksempel ofte banketter i et forsøk på å være nøysom.

Perikles var i 463 den førende anklageren til Kimon, lederen for den konservative fraksjonen som ble anklaget for å forsømme Athens vitale interesser i [[oldtidens Makedonia|Makedonia]].  Kimon ble frikjent, men denne konfrontasjonen beviste at Perikles' viktigste politiske motstander var sårbar.

Navnet på drabantbyen dateres til antikkens Athen, men den antikke [[deme]]n Kholargos som tilhørte stammen Akamantis, var nær dagens [[Kamatero]] eller [[Peristeri]]. Rundt 462–461 bestemte lederskapet for det demokratiske partiet seg for at det var på tide å begrense [[Areopagos]]' makt. Areopagos var et tradisjonelt råd som var kontrollert av det athenske aristokratiet og som en gang hadde vært det mektigste rådet i staten.<ref>Fornara-Samons, ''Athens from Cleisthenes to Pericles'', [http://content.cdlib.org/xtf/view?docId=ft2p30058m&chunk.id=d0e2016&toc.depth=1&toc.id=d0e2016&brand=eschol/ 24-25]</ref> Lederen for partiet og mentor til Perikles, [[Efialtes av Athen|Efialtes]], foreslo en skarp redusering av Areopagos' makt. [[Ekklesia (antikkens Hellas)|Ekklesiaen]] (den athenske forsamlingen) adopterte Efialtes' forslag uten sterk motstand. Denne reformen signaliserte inngangen til en ny epoke av «radikalt demokrati». Det demokratiske partiet ble gradvis dominerende i athensk politikk, og det virket som Perikles var villig til å følge en populistisk politikk for å smigre offentligheten. Ifølge [[Aristoteles]] kan Perikles' holdning forklares ved det faktum at hans fremste politiske motstander, Kimon, var rik og generøs og kunne sikre seg støtte i folket ved å øse ut av sin personlige formue. Historikeren Loren J. Samons II hevder derimot at Perikles hadde nok ressurser til å markere seg politiske gjennom private midler, dersom han hadde ønsket.<ref>L.J. Samons, ''What's Wrong with Democracy?'', 80</ref>

Perikles oppnådde i 461 å politisk eliminere sin formidable motstander gjennom [[ostrakisme]]. Anklagen var at Kimon hadde forrådt sin by ved å oppføre seg som venn av [[Sparta]]. Selv etter at Kimon ble sendt i eksil, fortsatte Perikles å fremme populistisk sosialpolitikk. Han foreslo først et dekret som lot de fattige se teater uten å måtte betale. Staten skulle dekke deres inngangsbillett. Med andre dekreter senket kravet til eiendom som lå til grunn for å kunne bli [[arkont]] i 458–457 og innførte generøs betaling for alle borgere som måtte tjene i juryen i [[Heliaia]], høyesteretten i Athen, en gang rett etter 454.<ref>Fornara-Samons, ''Athens from Cleisthenes to Pericles'', [http://content.cdlib.org/xtf/view?docId=ft2p30058m&chunk.id=d0e2642&toc.id=&brand=eschol/ 67-73]</ref> Men hans mest kontroversielle tiltak, var en lov i 451 som begrenset athensk borgerskap til de med athensk avstamning på begge sider.<ref name="Martin">R. Martin,  [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0009%3Ahead%3D%23142/ An Overview of Classical Greek History]</ref>

{| class="toccolours" style="float: right; margin-left: 1em; margin-right: 2em; font-size: 85%; background:#c6dbf7; width:30em; max-width: 40%;" cellspacing="5"
| style="text-align: left;" | «Beundringen fra nåtiden og etterfølgende tider vil bli vår, siden vi ikke har forlatt vår makt uten vitner, men har vist den med mektige bevis. Og vi trenger ikke en Homer som vår dikter, eller andre av hans håndverk viss vers kanskje sjarmerer for øyeblikket og inntrykket som de gav, bare for å smelte når det møter fakta. Vi har tvunget hver sjø og land til å bli en hovedvei for vårt mot, og overalt har vi etterlatt oss uforgjengelige monumenter bak oss, enten det er for det gode eller det onde.»
|-
| style="text-align: left;" | '''''Perikles' begravelsestale''' slik den ble nedtegnet av Thukydid ([http://perseus.mpiwg-berlin.mpg.de/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0200&layout=&loc=2.41 II, 41])
|}

Slike tiltak fikk Perikles' kritikere til å regne ham som ansvarlig for den gradvis utartingen av det athenske demokratiet. [[Konstantine Paparrigopoulos]], en betydelig moderne gresk historiker, hevder at Perikles forsøkte å ekspandere og stabilisere alle demokratiske institusjoner.<ref>K. Paparrigopoulos, ''History of the Greek Nation'', Ab, 145</ref> Han innførte lovgivning som gav de lavere klassene tilgang til det politiske systemet og de offentlige embetene. Tidligere hadde de vært utestengt fra disse på grunn av begrensede midler eller enkel avstamning. Perikles trodde ifølge Samons at det var nødvendig å heve befolkningen som han så på som en ubrukt ressurs til athensk makt og det avgjørende elementet i athensk militær dominans.<ref>L.J. Samons, ''What's Wrong with Democracy?'', 65</ref> Flåten, ryggraden til athensk makt siden Themistokles dager, var for eksempel bemannet nesten fullstendig av medlemmer fra de lavere klassene.<ref name="Fine377-378">Fine, ''The Ancient Greeks'', 377-8</ref>

Kimon mente på den andre side at det ikke eksisterte ytterligere rom for demokratisk evolusjon. Han var sikker på at demokratiet hadde nådd sin høyde og at Perikles' reformer ledet til en stillstand av populisme. Ifølge Paparrigopoulos frikjente historien Kimon, siden Athen etter Perikles' død sank inn i en avgrunn av politisk uro og [[demagogi]]. Paparrigopoulos fastholder at en regresjon uten sidestykke på den tiden senket seg over byen, storheten forsvant som et resultat av Perikles' populistiske politikk. Ifølge en annen historiker, Justin Daniel King, dro folket nytte av radikalt demokrati individuelt, men det skadet staten.<ref>J.D. King, [http://www.vu.union.edu/~kingj/classics.pdf Athenian Democracy and Empire]   {{Wayback|url=http://www.vu.union.edu/~kingj/classics.pdf |date=20060921155603 }}, 24-25</ref> [[Donald Kagan]] mener at de demokratiske tiltakene Perikles satte i verk gav grunnlaget for en uangripelig politisk styrke.<ref name="Out79">D. Kagan, ''The Outbreak of the Peloponnesian War'', 79</ref> Kimon aksepterte til slutt det nye demokratiet og motsatte seg ikke borgerskapslovene etter at han kom tilbake fra eksil i 451.