Redigerer Per Krohg (avsnitt)

== Kunst==
Krohgs innsats som kunstner var svært variert: han var avistegner, bokillustratør, [[scenograf]], [[skulptør]], portrettmaler og utførte flere store monumentalmalerier.<ref name="NBL"/> Blant bokillustrasjonene kan nevnes [[Nordahl Rolfsen]]s ''[[Lesebok for Folkeskolen]]'', Ibsens ''[[Peer Gynt]]'', [[Francis Bull]]s ''Tretten taler på Grini'' og deler av ''[[Norske Folkeeventyr]]'' (1936).<ref name="NKL"/> 

<onlyinclude>Per Krohg har utsmykket flere offentlige bygg med store [[freskomaleri]]er, blant annet [[Sjømannsskolen]] (1921–24), [[Kunstnernes Hus]] i Oslo (1932), [[Oslo Lysverker]]s gård (1930–32), [[Nasjonalbiblioteket]] (1933), Fysikkbygningens vestibyle ved [[Universitetet i Oslo]] (1936–38), [[Oslo rådhus]] (1939–49), [[FNs sikkerhetsråd|Sikkerhetsrådet]]s sal i [[FN-bygningen]] i [[New York]]  (1951–52)</onlyinclude> og flere skip. Arbeidene i Oslo rådhus beskrives som et hovedverk.<ref name="NBL"/><ref name="NKL"/> Han er representert med 83 verk i [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design]] og 6 verk i [[Statens Museum for Kunst]] i [[København]].

I 1927 var han en av kunstnerne og arkitektene som etter invitasjon fra [[Arno Berg]], daværende byantikvar i Oslo, utarbeidet forslag til hvordan hovedstadens bygningsmasse kunne bli mer fargerik og innbydende. Initiativet til dette byutviklingsprosjektet kom fra kunstneren [[Henrik Sørensen]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/osloby/i/2GKnE4/slik-ville-oslos-kunstnere-fargelegge-oslo-i-1927|tittel=Slik ville kunsteliten fargelegge Oslo i 1927|besøksdato=2020-10-05|forfattere=|dato=2019-09-22|språk=nb|verk=www.aftenposten.no|forlag=|sitat=«Her er en vill plan, la oss omkolorere Oslo», skrev maleren Henrik Sørensen i 1927. 39 kunstnere og arkitekter tok utfordringen. (---) Det startet med en kronikk i tidsskriftet St. Hallvard i 1927, skrevet av den kjente maleren Henrik Sørensen. I det som nærmest var en frustrasjon over at Oslo by den gang fremsto som «hvitsmurt og «nedlerete», kom han med sitt ønske om «en vill plan». (---) Dette satte daværende byantikvar og leder av Oslo Byes Vel, Arno Berg, på ideen om å innby til en konkurranse blant de mest kjente kunstnere og arkitekter om å fargesette Oslo.}}</ref>

Som maler var hans første år preget av [[kubisme]]n, men etter 1920 forlot han denne og gikk over til en mer tradisjonell gjengivelse av rom og dybde.<ref name="NBL"/> I senere arbeider framheves blant annet stoffligheten.<ref name="NBL"/> Et av Per Kroghs viktigste bilder er «Les Remailleuses», utstilt i elitedivisjonen på Salon de Tuileries i Paris 1924. Blant andre malerier kan nevnes «Lucy Vidil, kunstnerens første hustru» (1911), «Cabaret» (1914–15), «Fra slagmarken i Vogesene» (1916), «Kamelenes inntog i Nefta» (1924), «Hundeslagsmål» (1927), «To verdener» (1933), «Regjeringsadvokat [[Kristen Johanssen]]» (1943).<ref name="NBL"/><ref name="NKL"/>

Krohgs kunst er gjengitt på to [[Liste over kunstverk på norske frimerker|norske frimerker]]: en tegning av [[Peer Gynt]] på bukken til Henrik Ibsens 150-årsjubileum i 1978, og en reklameplakat for [[Dagbladet]] fra 1917,<ref>{{snl|Dagbladet|Dagbladet}}</ref> i forbindelse med en serie frimerker om norsk plakatkunst i 2003.