Redigerer Peloponnes (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Pelops and Hippodamia racing.jpg|thumb|Pelops og Hippodamia kappkjører med hestevogn.]]
Halvøya har vært bebodd siden [[forhistorisk tid]]. Dets moderne navn er avledet fra oldtidens [[Gresk mytologi|greske mytologi]], særlig knyttet til heroen [[Pelops]] som skal ha erobret hele halvøya. Navnet Peloponnesos betyr «Pelops' øy».

Det greske fastlandet og [[Europa]]s første betydelige [[sivilisasjon]], [[egeisk kultur]] (eller [[Mykene|mykenske]]) dominerte Peloponnes i gresk [[bronsealder]] fra høyborgen i [[Mykene]] i den nordøstlige delen av halvøya. Den mykenske sivilisasjonen falt brått sammen mot slutten av 2000-tallet f.Kr. og mange av dens byer og palasser viser tegn på ødeleggelser. Den påfølgende perioden, kjent som [[de mørke århundrer i Hellas]], er markert med et fravær av skriftsystem. I [[776 f.Kr.]] ble [[Antikkens olympiske leker|de første olympiske leker]] holdt i [[Olympia (Hellas)|Olympia]], og denne datoen er tidvis benyttet for å markere begynnelsen på [[Antikken|den antikke perioden]] i [[Oldtidens Hellas|gresk oldtid]]. I løpet av denne tiden var Peloponnes sentrum for den viktigste politikken i oldtidens Hellas, og besto av de mektigste bystatene og var stedet for de blodigste slagene. Det var her byene [[Sparta]], [[Korint]], [[Argos]] og [[Megalopolis]] lå og var åstedet for [[Det peloponnesiske forbund]], et forbund av bystater, under ledelse av Sparta. Halvøya var involvert i [[perserkrigene]] og var scene for [[Peloponneskrigen]] i tiden 431 f.Kr.-404 f.Kr. Halvøya ble erobret av den ekspanderende [[Den romerske republikk|romerske republikken]] i 146 f.Kr. og ble da omgjort til den [[Romersk provins|romerske provinsen]] [[Achaea]]. I løpet av den romerske perioden forble halvøya velstående, men ble en provinsiell bakevje, relativt fjernet fra hendelsene i den store romerske verden.