Redigerer Pella (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Pella House atrium.jpg|thumb|left|Et atrium i Pella med mosaikkgulv.]]
Pella er først nevnt av [[Herodot]]os<ref> Herodotos, VII, 123</ref> i sammenheng med [[Xerxes I av Persia]]s militære kampanje, og av [[Thukydid]]es<ref> Thukydides, II, 99,4 og 100,4</ref> i forbindelse med den makedonske ekspansjonen og krigen mot [[Sitalkes]], konge av [[Trakia|trakerne]]. I henhold til [[Xenofon]] var Pella på begynnelsen av 300-tallet f.Kr. den største byen i Makedonia. Den ble antagelig bygd som hovedstad for [[kongeriket Makedonia]] av [[Arkelaos I av Makedonia|Arkelaos I]], skjønt det er en mulighet at det kan ha vært [[Amyntas III av Makedonia]], far til [[Filip II av Makedonia|Filip II]]. Den tiltrakk seg greske kunstnere og håndverkere som maleren [[Zeuxis og Parrhasius|Zeuxis]], den fremste maleren i sin tid, til dekorere byen. Poeten [[Timotheos fra Miletos|Timotheos]] fra [[Miletos]] kom også hit. Mest betydningsfullt var kanskje at den store tragedieforfatteren [[Evripides]] endte sine dager her mens han skrev og satte opp stykket ''Arkelaos'' (ca. 410-406 f.Kr.) til ære for Arkelaos I. Kun fragmenter gjenstår i dag av dette stykket. Også Euripides' stykke ''[[Bakkantinnene]]'' hadde premiere her etter forfatterens død.

Pella var også fødestedet til Filip II og til hans sønn [[Aleksander den store]]. Filips palass på høyden var også det stedet hvor filosofen [[Aristoteles]] underviste den unge Aleksander.

I [[antikken]] var Pella en havn som var forbundet med [[Thermaikosbukta]] via seilbar elv, men havnen har siden grodd igjen av [[silt]] og etterlatt byen omgitt av land. Kongedømmet til [[Antigonos II Gonatas]] representerte antagelig byens høydepunkt. Det er fra hans tid som har etterlatt flest [[arkeologi]]ske levninger.

Pella ble også nevnt av historikerne [[Polybios]] og [[Titus Livius]] som hovdestaden til [[Filip V av Makedonia|Filip V]] og til [[Perseus av Makedonia|Perseus]] i løpet av de makedonske krigene mot [[den romerske republikk]]. I skriftene til Livius finnes den eneste beskrivelsen av hvordan byen så ut i [[167 f.Kr.]] for [[Lucius Aemilius Paulus Macedonicus]], den romerske generalen som beseiret Perseus i [[slaget ved Pydna]]:

:''«...[Paulus] observerte at det var ikke uten god grunn at den hadde blitt valgt som kongeby. Den lå på en sørvestlig skråning av en ås og omgitt av en myr for dyp til å bli krysset både om sommeren som vinteren. Borgen «Phacus», som er nær byen, står i myra, framskutt som en øy, og er bygd som en stor bærestruktur som er sterk nok til å bære en mur og forhindre enhver ødeleggelse fra vannet fra infiltrasjon på vannsiden av lagunen. På avstand synes den som en fortsettelsen av bymuren, men den er i virkeligheten adskilt ved en kanal som strømmer mellom de to murene og er forbundet med byen ved en bro. Således er den avkuttet fra all tilgang fra en ytre fiende, og om kongen lukker noen inne der, ville det ikke være noen mulighet å unnslippe unntatt over broen, som kan være lett voktet.»''<ref>Titus Livius: ''The History of Rome'', bind. VI, engelsk utgave 1912 ([http://etext.lib.virginia.edu/etcbin/toccer-new2?id=Liv6His.sgm&images=images/modeng&data=/texts/english/modeng/parsed&tag=public&part=223&division=div2 XLIV, 46] {{Wayback|url=http://etext.lib.virginia.edu/etcbin/toccer-new2?id=Liv6His.sgm&images=images/modeng&data=/texts/english/modeng/parsed&tag=public&part=223&division=div2 |date=20030127015423 }}), Universitetet i Virginia</ref>

[[Fil:Silver tetradrachm obverse Philip II CdM Paris Armand-Valton315.jpg|thumb|upright|left|Tetradrakme av sølv med [[Filip II av Makedonia]].]]
Den kjente poeten [[Aratos]] døde i Pella en gang rundt 240 f.Kr. Pella ble angrepet, herjet og plyndret av romerne i år 168 f.Kr. da dens skatter, kunst og skulpturer ble fraktet til Roma som krigsbytte.

Etter at Makedonia ble omgjort til [[Makedonia (romersk provins)|en romersk provins]], ble Pella hovedstad i det tredje distrikt, og det var muligens setet for den romerske guvernøren. Ved å være gjennomgang av den romerske hovedvegen [[Via Egnatia]]<ref> [[Strabon]], VII, 323</ref> forble Pella et betydelig krysningspunkt på ruten mellom [[Durrës|Dyrrachium]] og [[Thessaloniki]]. [[Cicero]] oppholdt seg her i 58 f.Kr., men ved den tiden hadde det provinsielle setet allerede blitt overført til Thessaloniki. Byen ble ødelagt [[jordskjelv]] på 100-tallet f.Kr. Butikker og verksteder fra denne katastrofen er siden blitt avdekket sammen med levninger av deres varer. Byen ble siden bygd opp på nytt oppå ruinene, hvilket bevarte dem, men en gang rundt 180 e.Kr. kunne forfatteren Lukian beskrive byen i forbifarten som «i dag ubetydelig med svært få innbyggere.»<ref> Lukian: [http://www.tertullian.org/rpearse/lucian/lucian_alexander.htm «Alexander the false prophet»], ''The Tertullian Project''.</ref>

Byen gikk inn i en nedgang av årsaker som ikke er kjente, muligens grunnet det nevnte jordskjelvet. Det var emne for kolonial deduksjon en gang mellom 45 og 30 f.Kr.; dens [[valuta]] ble merket ''Colonia Iulia Augusta Pella''. Den romerske herskeren [[Augustus]] bosatte bønder her etter at han hadde tatt jordeiendommene fra dem for å gi den videre til sine veteransoldater.<ref> [[Dio Cassius]], LI, 4</ref> I motsetningen til andre makedonske kolonier som [[Filippi]], [[Dion (Hellas)|Dion]] og [[Kassandria]] kom Pella aldri inn under jurisdiksjonen til ''ius Italicum'', eller romersk lov. Fire par av dens koloniale embetsmenn ''(IIvirs quinquennales)'' er kjent fra denne perioden.

Byens nedgang gikk raskt til tross for koloniseringen; [[Dion Chrysostomos]]<ref> Dion Chrysostomos, [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Dio_Chrysostom/Discourses/33*.html#27 ''Or.'' 33.27]</ref> og Lukian rapporterte begge om nedgangen til den gamle makedonske hovedstaden, skjønt deres redegjørelser kan være overdrevne. Faktisk lå den som romersk by noe lengre vest og adskilt fra den opprinnelige antikke byen, noe som forklarer motsigelser i mynter, epigrafer og skriftlige vitnemål. I den [[Østromerriket|bysantinske]] perioden ble den romersk byen omgjort til en befestet landsby.