Redigerer Pekingopera (avsnitt)

== Beskrivelse ==
Sammenlignet med sørligere former av kinesisk opera er ''jingju'' høylytt og hyppig bruk av slaginstrumenter, skrikende sang og skrikende instrumenter som for eksempel [[jinghu (instrument)|jinghu]], en mindre variant av det vanlige strengeinstrumentet [[erhu]]. Den har også et relativt stor akrobatisk (wu, «krigersk») repertoar.

I kraft av nasjonalopera med tradisjonell base i [[Beijing]] er Pekingopera for mange utlendinger blitt synonymt med kinesisk opera.

I Vesten er Pekingoperaen blitt kjent særlig på grunn av ''dan''-skuespilleren [[Mei Lanfang]].

Operaformen har lite til felles med europeisk opera. En forestilling kan pågå i seks timer, skjønt det vanligere er en varighet på to timer. Det veksler mellom sang, dans, tale, gjerne litt sverdkamp, mime og akrobatikk.

Det er fire typer roller, ''sheng'', ''dan'', ''jung'' og ''chou''. Denne stiliserte rollekategoriseringen er grunnleggende for Pekingoperaen. En skuespiller utdannes kun for en type rolle, og forsøker i løpet av den inntil ti år lange utdannelsestiden å bli fullkommen innen denne formen. Hver rolletype har sine egne gester, mimikk, stemmekoloratur, kroppsholdning og gange.

*''Sheng'' er de ledende mannsroller, og de spiller lærde, embedsmenn, krigere eller lignende.
*''Dan'' er kvinneroller som imidlertid tidligere som oftest ble spilt av menn. Dette er den eneste rollegruppen som er åpen for kvinner, og dette er blitt mer og mer vanlig.
*''Jing'' er rolleskikkelser med bemalte ansikter; det kan dreie seg om krigere, helter, statsmenn, eventyrere, demoner. Ordet «bemalt» er valgt her ettersom «sminket» er for svakt uttrykt.
*''Chou'' er klovnerollen.

De fire rolletypene kan inndeles ytterligere:

*''Sheng'': ''Lao Sheng'' (gammel mann), ''Xiao Sheng'' (ung mann) og ''Wu Sheng'' (militær).
*''Dan'': ''Qing Yi'' (middelaldrende kvinne), ''Lao Dan'' (gammel kvinne), ''Hua Dan'' (ung kvinne) og ''Wu Dan'' (kvinne bevandret i krigskunst).	
*''Jing'': ''Tong Chui'' («stort bemalt ansikt»), ''Jia Zi'' («annet bemalt ansikt») og ''Wu Jing'' (militær med bemalt ansikt). Fargene som er benyttet fortelle publikum om rolleskikkelsens karakter.
*''Chou'': ''Wen Chou'' (sivil komisk rolle) og ''Wu Chou'' (militær komisk rolle).

Også disse underkategorier kan fininndeles videre. Som eksempel kan ''Wu Sheng'' spesifiseres som ''Lao Wu Sheng'' (eldre kriger) og ''Xiao Wu Sheng'' (yngre kriger). Typene kan også klassifiseres videre ved særegenheter ved drakter og masker. 
Språket er gjerne et arkaisk kinesisk, og musikken, skjønt ofte dramatisk, er sjelden egentlig rytmisk.