Redigerer
Peder Sæther
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Virke i USA == Omkring 1837 ble Sæther ansatt hos [[Francis Martin Drexel]] (1792–1863) i banken Drexel & Co.. Drexels sønn, [[Anthony Joseph Drexel]] (1826–1893), ble venn av Sæther. Sammen med [[J. P. Morgan]] etablerte Anthony banken Drexel, Morgan & Co som ble en av de dominerende på [[Wall Street]] (restene av banken inngår i [[JPMorgan Chase]]). Anthony Drexel grunnla forløperen til [[Drexel University]] i [[Philadelphia]]. Francis Drexels virksomhet var i Philadelphia og Sæther ble hans fullmektig ved avdelingen på [[Manhattan]] der han bodde.{{Sfn|Sveen|2012|s=47–52}}<ref>Jones, E. L. (1974). Francis Martin Drexel’s Years in America. ''Records of the American Catholic Historical Society of Philadelphia'', ''85''(3/4), 129–140. http://www.jstor.org/stable/44210857</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Man Who Made Wall Street: Anthony J. Drexel and the Rise of Modern Finance. ByDan Rottenberg. Philadelphia: University of Pennsylvania Press, 2001. xiv + 248 pp. Appendices, notes, bibliography, index. Cloth, $29.95. ISBN 0–812–23626–2.|publikasjon=Business History Review|doi=10.2307/4127848|url=https://www.cambridge.org/core/journals/business-history-review/article/abs/man-who-made-wall-street-anthony-j-drexel-and-the-rise-of-modern-finance-bydan-rottenberg-philadelphia-university-of-pennsylvania-press-2001-xiv-248-pp-appendices-notes-bibliography-index-cloth-2995-isbn-0812236262/DF21CBC9A59AA7824E8841FF39108D41|dato=2002|fornavn=Martin|etternavn=Horn|serie=2|språk=en|bind=76|sider=359–361|issn=2044-768X|besøksdato=2024-12-19}}</ref> I 1837 var det økonomisk krise i USA og mange banker gikk konkurs.{{Sfn|Sveen|2012|s=53}} En periode var han medeier og ansatt i et firma for lærvarer i Brooklyn drevet av brødrene Rees fra Norge.{{Sfn|Sveen|2012|s=62}} I banken på Manhattan hadde han stort sett bare et par medarbeidere.{{Sfn|Sveen|2012|s=97}} California ble tatt opp som delstat i 1850 etter å overtatt området i 1848<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=California|url=https://snl.no/California|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-11-26|besøksdato=2024-12-20|språk=no|fornavn=Haavard|etternavn=Nordlie}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020092907563|tittel=USAs historie|forfatter=Bjøl, Erling|forlag=Dreyers forl.|isbn=9788282650618|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=2012}}</ref> og [[gullfeberen i California]] begynte i 1848. Sæther holdt kontakt med flere bekjente som hadde reist til San Francisco blant andre [[Henry Wells (1805–1878)|Henry Wells]] og [[William Fargo]] som drev bank i sentrum av San Francisco (Wells og Fargo sto også bak spedisjonsselskapet [[American Express]]). Byen vokste voldsomt i forbindelse med gullrushet fra en landsby til flere titusen innbyggere.{{Sfn|Sveen|2012|s=87–88}} Sather ønsket å etablere egen bankfilial i San Francisco og Edward Church som hadde reist dit oppmuntret Sather til å reise vestover.{{Sfn|Sveen|2012|s=90}} Han var i tjeneste hos Drexel & Co i [[Philadelphia]] før han i 1850<ref name=":0"/> sammen med Edward W. Church flyttet til [[San Francisco]] og etablerte banken «Sather and Church» (eller Drexel, Sather & Church).<ref name=":0"/> Sather and Church ble senere integrert i [[Bank of California]]. Sæther ble en velstående mann (i 1870 hadde han en formue på {{formatnum:400000}} dollar) og var blant grunnleggerne av [[College of California]] i 1860 (han satt i styret de første tre årene),<ref name=":0"/><ref name=":3"/> forløperen for [[University of California, Berkeley]].<ref>''Aftenposten'', 25. oktober 2012, s. 10.</ref> Han donerte landeiendom der universitetets campus ble etablert.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2021031948515|tittel=reise i vår utdanningshistorie|etternavn=Flatin|fornavn=Kjetil|forlag=NORAM|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=2019}}</ref> Sæther hadde ifølge Karin Sveens bok forfatteren [[Mark Twain]] og [[William Tecumseh Sherman|general Sherman]] blant sine bekjente. Sæther var avholdsmann og motstander av slaveriet.<ref name=":4"/> Forfatteren [[Walt Whitman]] var noen måneder redaktør for ''The New York Aurora'' som hadde kontorer vegg i vegg med Sæthers bankfilial og bodde i nærheten av Sæther på Brooklyn. Forlagsmannen George William Childs (1829–1894) var venn av Whitman og Sæther.{{Sfn|Sveen|2012|s=70}}
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon