Redigerer Peder Kolstad (avsnitt)

== Politisk arbeid ==
Kolstad engasjerte seg tidlig i bøndenes forenings- organisasjonsarbeid og var blant annet formann i Tune [[Norsk Landmandsforbund|Landmandslag]], medlem av [[Norsk Landmandsforbund|Landmandsforbundet]]s landsstyre, formann i Landmandsforbundets avdeling i Østfold og styremedlem i [[Felleskjøpet]].<ref name="NSD" /> Han var medlem av Tune formannskap [[1919]]–[[1922]] og av herredsstyret 1922–[[1928]]. Kolstad spilte en viktig rolle for at Landmandsforbundet ble et politisk parti og var også sentral i debatten da forbundet ble delt i [[Norges Bondelag]] og Bondepartiet i 1922.<ref name="NBL" />

I 1922 ble han første gang innvalgt på Stortinget fra Østfold og ble sittende inntil sin død. I hele sin tid på Stortinget var han Bondepartiets gruppesekretær, og etterhvert ble han også partiets finanspolitiske talsmann. På tross av sin mangel på formelle lederverv i partiorganisasjonen ble han utpekt som partiets statsministerkandidat ved regjeringskrisen i 1931. Dette skyldtes nok at han hadde vist seg som en dyktig administrator, hans lange fartstid fra Stortinget og hans medlemskap i flere departementale og parlamentariske kommisjoner.<ref name="NBL" /> Kolstad var også ansett som en moderat og samarbeidsorientert politiker, hvilket dempet misnøyen mot den nye regjeringen.<ref name="NBL" /> Han hadde også mye erfaring og kunnskap om økonomisk politikk, noe som var viktig i en slik økonomisk krisetid som landet befant seg i.<ref name="NBL" />

Peder Kolstads regjering tiltrådte [[12. mai]] 1931 og skulle bli en, iallfall i ettertid, svært omdiskutert regjering, blant annet fordi den hadde [[Vidkun Quisling]] som [[liste over Norges forsvarsministre|forsvarsminister]]. Kolstads regjering hadde et vanskelig utgangspunkt med økonomisk krise og 25 av 150 stortingsrepresentanter som parlamentarisk støtte. Kolstads svar på de økonomiske nedgangstidene var å kutte kraftig i budsjettene og generelt drive en hard sparepolitikk.<ref name="NBL" /> Konfliktene i arbeidslivet var også krevende, og disse kulminerte med [[Menstadslaget]] den [[8. juni]] 1931. Den private norske okkupasjonen av [[Øst-Grønland]] hadde i utgangspunktet liten sympati fra Kolstad, men regjeringen støttet den likevel, etter press fra Bondepartiet, Bondelaget og andre hold.<ref name="NBL" />

Regjeringen fikk dog gjennom flere reformer, blant annet utvidelse av omsetningsloven, lov om smørinnblanding i [[margarin]] og høyere kornpriser. Etter råd fra [[Norges Bank]] valgte også Kolstads regjering å følge etter da [[Storbritannia]] forlot [[gullstandarden]] høsten 1931. Man devaluerte samtidig den [[norsk krone|norske kronen]], som gav positivt utslag for norsk eksport.

I midten av januar 1932 ble Kolstad syk, og fra [[1. februar]] var han i sykepermisjon. [[Birger Braadland]] og [[Nils Trædal]] var fungerende statsministre frem til Kolstad døde av [[blodpropp]] 5. mars samme år, knapt 53 år gammel.