Redigerer Pedagogisk merittering (avsnitt)

== [[Norden]] ==
Sverige er det nordiske landet som er kommet lengst i innføring av meritteringssystemer for undervisere. Der hadde en tredjedel av alle universitet og høyskoler innført et pedagogisk meritteringssystem per 2013. Flere andre var i ferd med å gjøre det. De fleste av de institusjonene som hadde innført et system, hadde gjort det for hele institusjonen, mens noen bare hadde innført det for enkelte fakulteter eller institutter.<ref>{{Kilde bok|tittel=Inventering av pedagogiska karriärvägar på Sveriges högskolor och universitet.|etternavn=Ryegård|fornavn=Å|utgiver=|år=|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> I Sverige opereres det med to nivåer, meriterad lärare og excellent lärare.

[[Helsingfors universitet]] i Finland har etablert ''Lärarakademin''. «Akademin har som mål att höja undervisningens status och stärka dess ställning inom universitetssamfundet samt göra det möjligt att meritera sig och bli belönad även för pedagogiska förtjänster. Genom att satsa på lärarna satsar man också på studenterna och kvaliteten på studenternas lärande».<ref>{{Kilde avis|tittel=Lärarakademin {{!}} Helsingfors universitet|avis=Helsingfors universitet|url=https://www.helsinki.fi/sv/universitetet/lararakademin|besøksdato=2018-10-22|dato=2015-06-22|språk=sv}}</ref>

Reykjavik University på Island har «excellence in teaching» som et av sine tre hovedmål. De andre to er forskning og samarbeid med industri og næringsliv.<ref>{{Kilde avis|tittel=Study in Iceland|avis=Student Portal|url=https://education.uarctic.org/universities/iceland/8695/reykjavik-university|besøksdato=2018-10-22|språk=en-US|arkiv-dato=2018-10-22|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181022153533/https://education.uarctic.org/universities/iceland/8695/reykjavik-university|url-status=yes}}</ref>

I Norge finnes det per 2018 ennå ingen nasjonale retningslinjer for merittering av undervisere, men Regjeringen ønsker å øke utdanningsvirksomhetens status og vektlegge undervisningskompetanse tyngre enn i dag. Tradisjonelt er det universitetenes forskning som er blitt gjenstand for vurdering og belønning, men ettersom stadig flere høyskoler har fusjonert med universiteter, er det blitt aktuelt å innføre meritteringssystemer og karriereveier også for pedagogisk virksomhet. [[Kunnskapsdepartementet]] la i 2017 frem en  [[melding til Stortinget]], ''Meld.St. 16 (2016–2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning'', der det blant annet står: «Regjeringen krever at universitetene og høyskolene utvikler pedagogiske meritteringssystemer for å stimulere til økt undervisningsinnsats og for å belønne viktig utviklingsarbeid. Meritteringssystemene skal fremme utdanningskvalitet gjennom å gi de faglig ansatte uttelling for dokumenterte resultater. Ett av målene med denne stortingsmeldingen er at utdanningsvirksomhetens status skal øke og undervisningskompetanse vektlegges tyngre enn i dag, ikke bare ved ansettelse, men gjennom hele karrieren».<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-16-20162017/id2536007/sec1|tittel=Meld. St. 16 (2016–2017)|besøksdato=2018-10-19|dato=2017-01-27|etternavn=Kunnskapsdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Kronikk: Belønning og økt status kan gi bedre forelesere|url=https://forskning.no/pedagogiske-fag-om-forskning-kronikk/kronikk-belonning-og-okt-status-kan-gi-bedre-forelesere/1164750|besøksdato=2018-10-22|språk=no}}</ref>

Tre av de norske universitetene var tidlig ute med å implementere meritteringsordninger for hele eller deler av institusjonen:

[[Universitetet i Bergen]] var det første norske universitetet som innførte en pedagogisk meritteringsordning, men bare for ett fakultet, [[Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiB)|Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet]]. 20 undervisere hadde søkt om å få tildelt status som «fremragende underviser», som er det begrepet UiB bruker. Fem av søkerne oppnådde statusen i mai 2017. De fremragende underviserne danner fakultetets pedagogiske akademi, og skal bidra til en kollegial undervisningskultur. Med statusen fulgte en lønnsøkning på 50 000 kroner.<ref>{{Kilde avis|tittel=Her er våre Fremragende undervisere|avis=Universitetet i Bergen|url=https://www.uib.no/matnat/108256/her-er-v%C3%A5re-fremragende-undervisere|besøksdato=2018-10-22|språk=nb}}</ref>

[[Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet|UiT Norges arktiske universitet]] og [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet|NTNU]] oppnevnte i 2015 en felles arbeidsgruppe for å vurdere og komme med forslag til etablering av et meritteringssystem for undervisning ved de to institusjonene. Gruppen la frem sin rapport i 2016. Ved UiT ble prosjektet ”Pedagogisk merittering” vedtatt av universitetsstyret i 2016 som en femårig forsøksordning, og de første meritterte underviserne ble utnevnt der, etter søknad og vurdering, sommeren 2017.<ref>{{Kilde www|url=https://uit.no/nyheter/artikkel?p_document_id=522479&p_dim=88205|tittel=Her er de beste underviserne ved UiT {{!}} UiT|besøksdato=2018-10-22|fornavn=Karine Nigar|etternavn=Aarskog|språk=nb|verk=uit.no}}</ref>  Ved NTNU ble de første utnevnt våren 2018. De som har fått status som merittert underviser, belønnes både ved UiT og NTNU med økt lønn, i  form av tre lønnstrinn. Samtidig får instituttet søkeren kommer fra, et engangsbeløp på 30 000 kroner.<ref>{{Kilde avis|tittel=Pedagogiske talenter fortjener høyere lønn|avis=universitetsavisa.no|url=https://www.universitetsavisa.no/campus/2016/03/04/Pedagogiske-talenter-fortjener-h%C3%B8yere-l%C3%B8nn-55799.ece|besøksdato=2018-10-22|etternavn=Mikkelsen|fornavn=Solveig|dato=2016-03-04|side=|språk=nb-NO|sitat=|arkiv-dato=2018-10-22|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181022153233/https://www.universitetsavisa.no/campus/2016/03/04/Pedagogiske-talenter-fortjener-h%C3%B8yere-l%C3%B8nn-55799.ece|url-status=død}}</ref>

De andre norske universitetene er også (per oktober 2018) i gang med å planlegge eller implementere ordninger for pedagogisk merittering.<ref>Se de ulike universitetenes offisielle nettsteder</ref>