Redigerer Peak fosfor (avsnitt)

== Bruk av fosfor ==
Næringsstoffer som fosfor er nødvendige for at levende organismer skal vokse og overleve, og er derfor avgjørende for utvikling og vedlikehold av sunne økosystemer. Fosfor utvinnes for bruk som gjødsel på avlinger. Ved å transportere fosfor og landbruksprodukter over hele kloden, påvirkes [[fosforkretsløpet]]. Transport av fosfor i matvarer fra gårder til byer har resultert i en stor endring i den globale fosforkretsløpet. Opphopning av næringsstoffer i naturen, spesielt fosfor og [[nitrogen]], er skadelige for økosystemer i vann. Vann og vassdrag får høyt fosforinnhold på grunn av landbruksavrenning og utslipp av avløpsvann. Tilførsel av fosfor på grunn av avrenning fra landbruket kan gi oksygenmangel (''[[Eutrof|eutrofiering]]'') av overflatevann, noe som i neste omgang gir [[Vannblomst|algeoppblomstring]] og oksygenmangel.<ref>{{cite journal | vauthors = Daniel TC, Sharpley AN, Lemunyon JL | title = Agricultural phosphorus and eutrophication: A symposium overview | journal = Journal of Environmental Quality | date = 1998 | volume = 27 | issue = 2 | pages = 251–7 | doi = 10.2134/jeq1998.00472425002700020002x | url = https://pubag.nal.usda.gov/pubag/downloadPDF.xhtml?id=20276&content=PDF | accessdate = 2024-02-24 | archivedate = 2019-02-09 | archiveurl = https://web.archive.org/web/20190209232257/https://pubag.nal.usda.gov/pubag/downloadPDF.xhtml?id=20276&content=PDF }}</ref> 

=== Historisk utvikling ===
[[File:The site of secondary mining of Phosphate rock in Nauru, 2007. Photo- Lorrie Graham (10729889683).jpg|mini|Uttak av mineralsk forsfor i [[Nauru]], [[Mikronesia]] i det sentrale Stillehavet. {{byline|Lorrie Graham}}]]

I 1609 skrev Garcilaso de la Vega (1501–1536) boken ''Comentarios Reales'' der han beskrev landbrukspraksisen i [[Inkariket]] før Spanjolenes ankomst. Blant annet at de brukte [[guano]], altså avføring fra fugler, som gjødsel. Garcilaso skrev om at inkaene samlet guano nær kysten.<ref name="Leigh">{{Kilde bok|url=https://archive.org/details/worldsgreatestfi0000leig|tittel=The World's Greatest Fix: A History of Nitrogen and Agriculture|etternavn=Leigh|fornavn=G. J.|utgiver=Oxford University Press|isbn=978-0-19-516582-1}}</ref> På begynnelsen av 1800-tallet introdusere [[Alexander von Humboldt]] (1769–1859) guano som kilde til gjødsel til landbruket i Europa, etter å ha oppdaget det på noen øyer utenfor kysten av Sør-Amerika.<ref name="Skaggs">{{Kilde bok|tittel=The Great Guano Rush: Entrepreneurs and American Overseas Expansion|etternavn=Skaggs|fornavn=Jimmy M.|dato=mai 1995|utgiver=St. Martin's Press|isbn=978-0-312-12339-0}}</ref> Internasjonal handel med guano startet rundt 1840.<ref name="Skaggs" />

Bruk av uorganisk gjødsel ([[kunstgjødsel]]) begynte i 1840-årene med behandling av fosforholdige bergarter med fortynnet svovelsyre.{{sfn|Smil|2002|p=245–251}} I tillegg til fosfor, er nitrogen og [[kalsium]] i kunstgjødsel av avgjørende betydning for landbrukets kraftige vekst gjennom 1900-tallet, og dermed for at verdens befolkning kunne øke seks ganger. Nitrogen kan utvinnes fra luften, men fosfor og kalsium kan bare utvinnes fra gruver.<ref name="Looming_Crisis">{{Kilde artikkel | forfattere = Vaccari, David A.  | tittel = Phosphorus: A Looming Crisis | publikasjon = Scientific American | år = juni 2009 | bind = 300 | hefte = 6 | side = 54–59 | doi = 10.1038/scientificamerican0609-54 | url = https://sswm.info/sites/default/files/reference_attachments/VACCARI%202009%20Phosphorus%20-%20A%20Looming%20Crisis.pdf }}</ref>

Forbruket av fosfor i gjødsel toppet seg med mer enn 16 millioner tonn i 1988, men falt med 25 % frem mot 1993. Deretter vokste den globale forbruket igjen. De tre største produsentene i verden er Kina, USA og Marokko, og disse landene sto for omtrent to tredjedeler av den globale produksjonen i 2002.{{sfn|Smil|2002|p=245–251}} Marokko kontrollerte per 2009 hele 40 % av verdens fosforreserver.<ref name="Looming_Crisis"/> De resterende reserver av fosfatmineraler ble i 2023 antatt å utgjøre minst 180–200 milliarder tonn.<ref name="SNL_Fosfor">Kofstad, Per K. og Pedersen, Bjørn: {{snl|fosfor|Fosfor}} (2023)</ref> Vanskelighetene og kostnadene forbundet med utvinning av anvendbar fosfor fra kildene er imidlertid hovedutfordringen, blant annet fordi deler av reservene ligger meget dypt i berggrunnen eller til havs.<ref name="Looming_Crisis"/>

Fosfor er i praksis en global ikke-fornybar ressurs der noen få land eksporterer, mens alle andre avhenger av import.{{sfn|Hanserud|2014|p=4–5}} Dette truer forsyningssikkerheten som verdens matproduksjon avhenger av. Forsyningsproblemer kan gi plutselige prisstigninger, som i 2008 da prisen på fosfatgjøtsel økte med 800 %. En ny prisstigning har oppstått etter [[koronapandemien]] og [[Russlands invasjon av Ukraina 2022|Russlands invasjon av Ukraina i 2022]]. Ingen internasjonale organer regulerer verdens bruk av fosfor.<ref name="Phosphorus_supply_is-increasingly_disrupted">{{Kilde www | forfatter= Martin-Ortega, Julia; Jacobs, Brent og Cordell, Dana | url= https://theconversation.com/phosphorus-supply-is-increasingly-disrupted-we-are-sleepwalking-into-a-global-food-crisis-196538 | tittel= Phosphorus supply is increasingly disrupted – we are sleepwalking into a global food crisis | besøksdato= 24. desember 2023 | utgiver= The Conversation | arkiv_url= | dato = 16. desember 2022 | format= }}</ref>

=== Anvendelsesområder for fosfor ===
Rundt 85 % av alt fosfat som utvinnes i verden per år blir brukt som ingrediens i kunstgjødsel, 10 % brukes til tilskudd i dyrefôr og de resterende 5 % brukes i en rekke kjemiske prosesser. De siste 5 % svarer til 2,5 millioner tonn fosforpentoksid per år, som brukes til rengjøringsmidler (38 %), tilsetningsstoff i mat og drikke (25 %), metallproduksjon (10 %), vannbehandling (10 %), spesialiserte gjødselsstoffer (3 %), tannpasta (3 %) og de resterende 14 % til en mengde forskjellige bruksområder som brenselceller og medisin.{{sfn|Brownlie|2022|p=24–25}}

=== Fosfor som forurensning ===
Fosfor og andre stoffer fra kunstgjødsel forårsaker alvorlige miljøproblemer på grunn av avrenning fra jordbruksland, med algeoppblomstring og oksygenmangel (''[[Eutrof|eutrofiering]]'') i vann og vassdrag, våtmarker og kyst som de største.<ref name="Looming_Crisis"/>{{sfn|Brownlie|2022|p=ii–iii}}<ref name="UNEP">{{cite journal | url = http://www.unep.or.jp/ietc/publications/short_series/lakereservoirs-3/3.asp | title = Where Nutrients Come From and How They Cause Entrophication | journal = Lakes and Reservoirs | volume = 3 | publisher = United Nations Environment Programme | accessdate = 2024-02-24 | archivedate = 2019-07-30 | archiveurl = https://web.archive.org/web/20190730060731/http://www.unep.or.jp/ietc/publications/short_series/lakereservoirs-3/3.asp }}</ref> De primære årsakene til eutrofieringen er tilførsel av nitrogen og fosfor som overskrider et vassdrags kapasitet for mottak. Deretter oppstår sterk algevekst med påfølgende stort oksygenopptak når algene dør og brytes ned.<ref name="Carpenter_2005">{{cite journal | vauthors = Carpenter SR | title = Eutrophication of aquatic ecosystems: bistability and soil phosphorus | journal = Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America | volume = 102 | issue = 29 | pages = 10002–5 | date = juli 2005 | pmid = 15972805 | pmc = 1177388 | doi = 10.1073/pnas.0503959102 | url = https://www.pnas.org/content/pnas/102/29/10002.full.pdf | bibcode = 2005PNAS..10210002C | doi-access = free }}</ref>