Redigerer Pavekonspirasjonen (avsnitt)

== Sammensvergelsen ==
Sammensvergelsen utfoldet seg på merkelig vis. Oates og [[Israel Tonge]] hadde skrevet et stort manuskript hvor de anklaget [[den katolske kirke]] for å godkjent mordet på kong Karl II av England. De engelske [[Jesuittordenen|jesuittene]] var klare til å utføre oppgaven. Manuskriptet kunne også navngi bortimot 100 jesuitter og tilhengere som etter sigende var involvert i planen. Det eneste problemet var at ingenting i manuskriptet kunne bevises.

Oates slapp en kopi av manuskriptet ned i panelet til et galleri i sir Richard Barkers hus.<ref>Pollock, John, s. 13</ref> Den neste dagen hevdet Israel Tonge at han hadde «funnet» manuskriptet og viste det fram til en bekjent. Christopher Kirkby ble sjokkert over informasjonen og besluttet å vise det til kongen. Kirkby var en kjemiker og en tidligere assistent i kongens vitenskapelige eksperimenter. Han skrøt av sin tilgang til kongen.<ref>Marshall, Alan: "Tonge, Israel (1621–1680)" i: ''Oxford Dictionary of National Biography'', Oxford University Press, Sept 2004</ref>

Den 13. august 1678, mens Karl II var ute og spaserte i [[St James's Park]], ble han informert om sammensvergelsen av kjemikeren.<ref>Brown, Molly (1999): ''The Invitation to a Funeral''. Saint Martin's Press Inc.. ISBN 0312970943.</ref> Kongen var avvisende, men Kirkby hevdet at han kjente navnene på attentatmennene som planla å skyte kongen i parken, og om det feilet, ville dronningens lege, sir [[George Wakeman]], forgifte ham. Da kongen forlangte bevis tilbød Kirkby å føre Tonge til ham som personlig kjente til disse sakene. Kongen forlangte at Kirkby sørget for å presentere Tounge for lord Danby. Tonge løy deretter til Danby at han hadde funnet manuskriptet, men ikke visste hvem forfatteren var, skjønt det var sannsynligvis en mann han hadde sett en eller to ganger og småpratet med.

Danby rådet kongen til å beordre en undersøkelse. Karl II nektet da han mente at hele affæren var absurd. Han ba Danby om holde hendelsene hemmelige slik at folk ikke fikk ideer om kongemord.<ref>Pollock, John, s. 73-74</ref> Imidlertid spredde nyheten om manuskriptet seg til hertugen av York som offentlige krevde en undersøkelse. I løpet av den påfølgende undersøkelsen dukket Oates navn opp.

Den 6. september ble Oates innkalt for magistraten sir [[Edmund Berry Godfrey]] for å sverge en ed før han ga sitt vitnemål for kongen. Oates hevdet at han hadde vært på et jesuittmøte som ble holdt i vertshuset White Horse Tavern i gaten [[Strand (London)|Strand]] i [[London]] den 24. april 1678.<ref>Williams, Shelia (1958): ''The Pope-Burning Processions of 1679, 1680 and 1681''. "Journal of the Warburg and Courtauld Institutes." s. 104-118. Lest 18. februar 2008 fra JSTOR database.</ref> I henhold til Oates var hensikten med møtet å diskutere mordet på kongen. Møtet diskuterte en rekke metoder for snikmord som inkluderte stikking med kniv av irske bøller, skyting ved to jesuittsoldater, eller myrdet av dronningens lege, sir George Wakeman.<ref name="Williams, Shelia p. 104-118"> Williams, Shelia, ss. 104-118</ref>

Oates og Tonge ført fram for det Kongelig råd senere den samme måneden. Rådet forhørte Oates. Den 28. september gjorde han 43 beskyldninger mot ulike medlemmer av katolske religiøse ordener, inkludert 541 jesuitter, og tallrike adelige som var kjente katolikker. Han anklaget sir George Wakeman, dronningens lege, og [[Edward Colman]], sekretær for hertuginnen av York, [[Maria av Modena]], og gift med kongens katolske bror, Jakob Stuart. Alle disse planla å få kongen myrdet. Selv om Oates valgte ut navn rent tilfeldig, eller med hjelp fra jarlen av Danby, ble det funnet ut at Coleman hadde brevvekslet med en fransk jesuitt, noe som felte ham. Wakeman ble senere frikjent.

Andre som Oates anklaget var doktor William Fogarty, erkebiskop [[Peter Talbot av Dublin]], [[Samuel Pepys]], og [[John Belasyse, 1. baron Belasyse|lord Belasyse]], medlem av parlamentet. Med hjelp fra jarlen av Danby vokste listen til å bestå av 81 anklagelser. Oates blitt gitt en avdeling med soldater og han gikk i gang med å arrestere jesuitter.