Redigerer Paus (avsnitt)

==Slekten på 1500-tallet==
[[File:Oslo i 1567.png|thumb|Oslo i andre halvdel av 1500-tallet; [[Bjørvika]] til høyre]]
[[File:Oslo ca 1600.png|thumb|Kart over Oslo rundt 1600]]
I sin bok ''Slekten Paus'' førte [[S.H. Finne-Grønn]] slekten tilbake til [[Hans Olufsson]], som første gang nevnes i 1542 som [[kannik]] ved [[Mariakirken i Oslo|Mariakirken]], det kongelige kapellet i Oslo. Som prest hadde han sannsynligvis universitetsstudier i utlandet bak seg, og som kannik ved Mariakirken var han del av [[den kongelige kapellgeistlighet]]en; kannikene ved Mariakirken hadde [[ridder]]s rang, den høyeste adelsrangen i datidens Norge og i regelen forbeholdt personer med en rikspolitisk rolle.<ref name=DiplomatariumNorvegicum92 /><ref name=Bagge1975 /><ref name=Bagge1976 /> Mariakirken ble ledet av et kollegialt styringsorgan, [[domkapitel|domkapitlet]], bestående av prosten og de da seks kannikene, og stod utenfor jurisdiksjonen til Oslobiskopen. Kirken hadde sin fremste funksjon som statsadministrasjon, og Mariakirkens prost var også [[Norges rikes kansler]] og oppbevarer av [[rikssegl]]et med en av kannikene som visekansler; på Hans Olufssons tid var Mariakirken det eneste faste statsorganet i Norge, men dets rolle var i stor grad begrenset til overoppsyn med rettsvesenet, ettersom mye av den politiske makten lå i København. Herr Hans virket i en tid med store politiske forandringer; i 1530-årene ble reformasjonen gjennomført, det norske riksrådet avskaffet og Norge erklært som dansk provins. Han tjenestegjorde under prost og kansler [[Morten Krabbe]], som ble den siste kansleren i det selvstendige Norge. Krabbe døde i 1542, samme år ble kirkebygningen revet og i 1545 ble domkapitlet ved Mariakirken slått sammen med Oslo domkapitel, etter at prostestillingen ved Mariakirken hadde vært ubesatt i flere år. Herr Hans virket siden som prest ved [[Hallvardskatedralen|Domkirken]]. Hans Olufsson døde natten til 18. september 1570 og ble begravet i Domkirken 19. september. Han hadde i forlening [[prebende]]godset Dillevik som bestod av 43 gårder og gårdparter som samlet utgjorde 36 huder skyld på det sentrale Østlandet; etter hans død ble prebendet overtatt av den senere Oslo-biskop [[Jens Nilssøn]].<ref name=Finne-Grønn1943a />

Som dokumentert i rettsdokumenter fra 1602 var Hans Olufsson far til Povel Hansson (trolig f. ''ca.'' 1545–50), som var [[borger]] i Oslo og åpenbart virksom som handelsmann. Han nevnes i 1575 som eier av et fartøy som forliste, og hvor skipper og mannskap ble fritatt for ansvar av Oslo lagting det året, og i forbindelse med et injuriesøksmål året før hvor han ble frikjent for injurier mot Ingrid Willumsdatter. Povel nevnes siste gang i 1602 som vitne under en rettstvist mellom gårdene [[Manglerud]] og [[Ryen]]. Han uttalte da at «hans far, herr Hans Olufsson, var kannik til Maria kirke [og] hadde Ryen med flere gårder i Aker» og at «han hadde Ryen i forvar som en [[jorddrott]]». Povel døde trolig i løpet av de nærmeste år etter 1602, da han ikke forekommer i senere kilder.<ref name=Finne-Grønn1943a />

Povel Hansson var ifølge Finne-Grønn etter alt å dømme far til de to prestene som lenge har vært kjent som de eldste kjente sikre stamfedre til hver sin linje av slekten: Hans Povelsson Paus (1587–1648) og Peder Povelsson Paus (1590–1653). «Der kan ikke spores nogen annen av dette navn som overhodet kan komme i betraktning» som prestebrødrenes far, konkluderer Finne-Grønn.<ref name=Finne-Grønn1943a />