Redigerer Paulis eksklusjonsprinsipp (avsnitt)

==Historie==
Tidlig på 1900-tallet ble det klart at atomer og molekyler med par av elektroner, eller et jevnt antall elektroner, er mer stabile enn dem med et odde antall elektroner. I den kjente artikkelen fra [[1916]], ''[https://web.archive.org/web/20070918004659/http://dbhs.wvusd.k12.ca.us/webdocs/Chem-History/Lewis-1916/Lewis-1916.html The Atom and the Molecule]'' av [[Gilbert N. Lewis]] blir det satt opp seks postulater om kjemisk oppførsel. Nummer tre i artikkelen sier at atomer har en tendens til å holde et jevnt antall elektroner i et skall, og spesielt å holde åtte elektroner som normalt er fordelt symmetrisk i de åtte hjørnene i en [[kube]]. I [[1919]] foreslo den amerikanske kjemikeren [[Irving Langmuir]] at periodesystemet kunne forklares dersom elektronene i et atom var organisert i klynger eller på en annen måte hang sammen. Grupper av elektroner ble tenkt å okkupere et sett av [[elektronskall]] rundt kjernen.<ref>{{cite journal
 |last        = Langmuir
 |first       = Irving
 |title       = The Arrangement of Electrons in Atoms and Molecules
 |journal     = Journal of the American Chemical Society
 |year        = 1919
 |volume      = 41
 |issue       = 6
 |pages       = 868–934
 |url         = http://dbhs.wvusd.k12.ca.us/webdocs/Chem-History/Langmuir-1919b.html
 |accessdate  = 2008-09-01
 |url-status  = død
 |archiveurl  = https://web.archive.org/web/20081210082018/http://dbhs.wvusd.k12.ca.us/webdocs/Chem-History/Langmuir-1919b.html
 |archivedate = 2008-12-10
 |tittel      = Arkivert kopi
 |besøksdato = 2008-09-01
 |arkivurl    = https://web.archive.org/web/20081210082018/http://dbhs.wvusd.k12.ca.us/webdocs/Chem-History/Langmuir-1919b.html
 |arkivdato   = 2008-12-10
 |url-status = død
}} {{Kilde www |url=http://dbhs.wvusd.k12.ca.us/webdocs/Chem-History/Langmuir-1919b.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-04-22 |arkiv-dato=2008-12-10 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20081210082018/http://dbhs.wvusd.k12.ca.us/webdocs/Chem-History/Langmuir-1919b.html |url-status=unfit }}</ref> I [[1922]] oppdaterte [[Niels Bohr]] sin atommodell ved å anta at enkelte antall av elektroner (for eksempel 2, 8, og 18) tilsvarte «lukkede skall».

Pauli så etter en forklaring på disse tallene som først kun var [[empirisk]]e. Samtidig prøvde han å forklare eksperimentelle resultater av [[Zeeman-effekt]]en i atomær spektroskopi og i [[ferromagnetisme]]. Pauli fant et viktig hint i en artikkel fra [[1924]] av [[Edmund Clifton Stoner|E.C. Stoner]]. Artikkelen påpekte at for en gitt verdi av [[kvantetall|hovedkvantetall]]et ''n'', er antall energinivå for et enkelt elektron i spekteret fra et [[alkalimetall]] i et eksternt magnetisk felt, der alle degenererte energinivå er separert, er likt antallet elektroner i de lukkede skallene til [[edelgass]]ene for samme verdi av <math>n</math>. Dette fikk Pauli til å innse at de kompliserte antallene av elektron i lukkede skall kunne reduseres til den enkle regelen «ett» per tilstand, dersom elektrontilstandene er definert ved fire kvantetall. For dette formålet introduserte han et nytt toverdig kvantetall, identifisert av [[Samuel Goudsmit]] og [[George Uhlenbeck]] som retningen til elektronets [[spinn]].