Redigerer Pauli Ellefsen (avsnitt)

== Politisk arbeid ==
Ellefsen var et politisk ubeskrevet blad da han ble innvalgt på Lagtinget i 1974, men hadde vakt oppsikt i valgkampen med sine korte debattinnlegg med enkle og tydelige budskap. For Sambandsflokkurin som helhet var resultatet imidlertid svært nedslående, og partiet gikk fra nest til fjerde størst på Lagtinget. Partiformannen [[Trygve Samuelsen]] tapte gjenvalg til Lagtinget, og kort tid etter valget ble Ellefsen valgt til hans etterfølger. Han ble sittende som partiformann frem til 1991.<ref name="død" />

Ellefsen var også innvalgt på [[liste over folketingsmedlemmer for Færøyene|Folketinget fra Færøyene]] 1977–1987 og 1988–1990, medlem av Færøyenes delegasjon til [[Nordisk råd]] 1975–1976 og i 1979, foruten formann i Færøyenes valuta- og prisråd 1973–1976.<ref name="Dahl" /> Ved [[lagtingsvalget på Færøyene 1978|lagtingsvalget i 1978]] gjorde Sambandsflokkurin et brakvalg, gikk frem 7,2 prosentpoeng, og økte antallet mandater på Lagtinget fra fem til åtte.

Ved [[lagtingsvalget på Færøyene 1980|lagtingsvalget i 1980]] sprakk samarbeidet mellom partiene fra [[Atli Dams tredje regjering]], og Pauli Ellefsen ble den 5. januar 1981 statsminister i en borgerlig [[Pauli Ellefsens regjering|regjering]] bestående av Sambandsflokkurin, [[Fólkaflokkurin]] og [[Sjálvstýrisflokkurin]]. Dette var den første rene, borgerlige regjeringen på Færøyene siden 1959. Ellefsens partikollega [[Eilif Samuelsen]] ble skole-, sosial- og energiminister, mens [[Johannes Martin Olsen]] møtte for Ellefsen i Folketinget. Ved [[lagtingsvalget på Færøyene 1984|lagtingsvalget i 1984]] tapte regjeringspartiene i alt to mandater, og tapte flertallet til samarbeidspartnerne i [[Atli Dams fjerde regjering]]. Ellefsens regjering gikk av den 10. januar 1985, og i 1990 søkte han heller ikke gjenvalg til Lagtinget.<ref name="død" /> De siste årene som parlamentariker tiltragte han som Lagtingets ubestridte opposisjonsleder.<ref name="død" />