Redigerer Patronymikon (avsnitt)

== Moderne norsk navnelovgivning==
I navneloven av [[1923]] ble det påbudt med slektsnavn i Norge. Mange beholdt et etternavn basert på et patronymikon, mens andre tok et gårdsnavn eller navn fra annen [[geografi]]sk tilhørighet som slektsnavn, en praksis som ble stueren med [[nasjonalromantikken]]. Begge disse typene [[etternavn]] er vanlig i Norge i dag. Det er fremdeles tillatt å ta et patronymikon enten som etternavn eller som [[mellomnavn]] (eksempelvis [[Tore Hermundsson Vigerust]], [[Audhild Gregoriusdotter Rotevatn]]). Navneloven av 2002 (''Lov om personnavn'') er langt mer fleksibel på dette området enn tidligere lover. Man kan således øke distinktiviteten i et mye brukt patronymisk slektsnavn (av typen Hansen) ved å legge til et mellomnavn, selv om dette ikke har vært i bruk i de to siste generasjonene (slik den tidligere navneloven krevde), eksempelvis Per Schrøder Hansen.<ref>[https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2002-06-07-19 «Lov om personnavn (navneloven)»], ''Lovdata''</ref>