Redigerer Patrisier (avsnitt)

==Europa etter romersk tid==

I [[høymiddelalderen]] ble betegnelsen patrisier tatt i bruk i flere italienske [[bystat]]er om statenes ledende slekter, eksempelvis [[Venezia]], [[Firenze]] og [[Genova]]. En tilsvarende samfunnsklasse oppstod i mange andre bystater i [[det tysk-romerske rike]], eksempelvis [[Bern]], [[Basel]], [[Zürich]], [[Frankfurt am Main]], [[Augsburg]] m.fl. Disse statene ble kjennetegnet av et fravær av landbasert adel, og statenes ledende skikt baserte isteden sin velstand på [[handel]]. Gjennom sine seter i byenes råd, og senere, [[senat]]er, dominerte de [[by]]ene. Byene kunne ha forfatninger som gav patrisiernes en privilegert politisk stilling. Patrisiernes stilling varierte likevel betydelig med tid og sted. Selve ordet patrisier ble ikke nødvendigvis brukt; i [[høymiddelalderen]] ble patrisierne i de tyske byene gjerne bare kalt «slekter», og ordet patrisier kom først i bruk i renessansen.

Begrepet patrisiere ble brukt om en sosial gruppe, dels økonomisk, dels kulturell, i mange europeiske land frem til slutten av 1800-tallet eller begynnelsen av 1900-tallet. Det er i moderne tid også et generelt begrep for «velstående byborger av gammel familie».<ref name="ordbok"/>