Redigerer Patriarkat (avsnitt)

== Historie ==
[[Antropologi]]ske og [[Historie|historiske]] bevis indikerer at de fleste forhistoriske samfunn av [[jegere og samlere]] var generelt relativt egalitært, og at patriarkalske sosiale strukturer ikke utviklet seg før mange år etter tidsepoken [[pleistocen]], mellom 1 810 000–11 500 år siden, som følge av sosiale og teknologiske nyvinninger som [[Jordbrukets historie|jordbruk og domestisering av husdyr]].<ref>Hughes, Sarah Shaver & Hughes Brady (2001): [http://books.google.com/books?id=qcSsoJ0IXawC&pg=PA118 «Women in Ancient Civilizations»] i: Adas, Michael: ''Agricultural and pastoral societies in ancient and classical history''. Temple University Press. ISBN 9781566398329. ss. 118-119.</ref><ref>Eagly, Alice H. & Wood, Wendy (Juni 1999): [http://www.sscnet.ucla.edu/anthro/faculty/fiske/facets/eagly&wood.htm «The Origins of Sex Differences in Human Behavior: Evolved Dispositions Versus Social Roles»] i: ''American Psychologist'' '''54''' (6): s. 408–423.</ref> I henhold til Robert M. Strozier har historisk forskning imidlertid ikke funnet en ''særskilt'' «innledende hendelse» til patriarkiets opprinnelse.<ref name="Strozier"> Strozier, Robert M. (2002): [http://books.google.com/books?id=fuDdNSLXPI8C ''Foucault, Subjectivity, and Identity: : Historical Constructions of Subject and Self''], s. 46</ref> Andre forskere har likevel pekt på at for rundt 6000 år siden, det vil si rundt 4000 f.Kr., da konseptet farskap begynte å slå rot, som begynnelsen på spredningen av patriarkiet.<ref>Kraemer, Sebastian (1991): [http://www.blackwell-synergy.com/doi/abs/10.1111/j.1545-5300.1991.00377.x «The Origins of Fatherhood: An Ancient Family Process»] {{Wayback|url=http://www.blackwell-synergy.com/doi/abs/10.1111/j.1545-5300.1991.00377.x |date=20190921010907 }} i: ''Family Process'' '''30''' (4): 377–392. doi:[http://dx.doi.org/10.1111%2Fj.1545-5300.1991.00377.x 10.1111/j.1545-5300.1991.00377.x]. PMID [http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/1790784 1790784].</ref><ref>Ehrenberg, 1989; Harris, M. (1993): ''The Evolution of Human Gender Hierarchies''; Leibowitz, 1983; Lerner, 1986; Sanday, 1981</ref>

Menns dominering av kvinner er funnet i [[oldtiden]]s [[Midtøsten]] så langt tilbake som 3100 f.Kr. i henhold til begrensninger av en kvinnes reproduktive kapasitet og utelukkelse fra «representasjonsprosessen eller konstruksjonen av historien».<ref name="Strozier"/> På den tiden da [[hebreere]] framstår er det også en «utelukkelse av kvinner fra pakten Gud-menneske»,<ref name="Strozier"/><ref>Lerner, Gerda (1987): ''The Creation of Patriarchy'', Oxford University Press,, ISBN 0195051858. s. 8-11</ref> Imidlertid kan man peke på at ''[[Det nye testamentet]]''s fortellinger om [[Jesus Kristus]]' forhold til kvinner kompliserer bildet og er et viktig element i [[Kristendom|kristen]] [[teologi]]sk debatt. Kvinner er framtredende i fortellingen om Jesus — han var født av en kvinne, hadde tallrike samhandlinger med kvinner, og ble først sett av kvinner etter oppstandelsen. «Jesus ga ingen særskilt lære om kvinners rolle i kirken. Faktisk etterlot han ingen lære som angår kvinner som en klasse mennesker... Han behandlet alle kvinner han møtte som en person i hennes egen rett.»<ref>Grenz, Stanley (1995): ''Women in the Church: A Biblical Theology of Women in Ministry''. InterVarsity, s.71</ref>

Rundt 200 år tidligere gjenspeilte den greske filosofen [[Aristoteles]] [[antikken]]s [[Antikkens Hellas|greske samfunn]] i sin vurdering av kvinner som moralsk, intellektuelt, og fysisk underlegen menn; at kvinner var menns eiendom; og at kvinnenes rolle i samfunnet var å reprodusere og tjene mennene i husholdningen; foruten at han mente at mannlig dominans av kvinner var både naturlig og riktig.<ref>Fishbein, Harold D. (2002): [http://books.google.com/books?id=HBwAYLFPP3sC&pg=PA27 ''Peer prejudice and discrimination: the origins of prejudice''] (2. utg.). Psychology Press. ISBN 9780805837728. s. 27.</ref><ref>Dubber, Markus Dirk (2005): [http://books.google.com/books?id=cjdbRF8PXhUC&pg=PA5 ''The police power: patriarchy and the foundations of American government'']. Columbia University Press. ISBN 9780231132077. ss. 5–7.</ref><ref>Bar On, Bat-Ami (1994): [http://books.google.com/books?id=6UVq3z2Kd6cC ''Engendering origins: critical feminist readings in Plato and Aristotle'']. SUNY Press. ISBN 9780791416433.</ref>

[[Oldtidens Egypt]] etterlot ingen filosofiske nedtegnelser, men [[Herodot]] skrev om sin forskrekkelse over kontrasten mellom rollene til kvinnene i Egypt og [[Athen]]. Han observerte at egyptiske kvinner arbeidet i markedet og drev handel. I oldtidens Egypt kunne kvinner fra middelklassen sitte i de lokale rådene, var engasjert i handel av eiendom, og testamentere og motta arv. Kvinner sikret også lån, og var vitne ved juridiske dokumenter. Imidlertid var det den greske innflytelsen som spredte seg med erobringene til Aleksander den store som selv var blitt utdannet av Aristoteles.<ref>Bristow, John Temple (1991): ''What Paul Really Said About Women: an Apostle's liberating views on equality in marriage, leadership, and love'', HarperCollins, New York</ref> Selv om mange teoretikere på [[1500-tallet|1500-]] og [[1600-tallet]] var enig i Aristoteles' syn på kvinnens plass i samfunnet, var det ingen av dem som forsøkte å bevise politiske forpliktelser på grunnlag av den patriarkalske familie før en gang etter [[1680]]. Den patriarkalske politiske teori er assosiert hovedsakelig med [[Robert Filmer]]. En gang før [[1653]] fullførte Filmer et verk kalt for ''Patriarcha, or the Natural Power of Kings''. Det ble imidlertid ikke utgitt før etter hans død. I den forsvarte han monarkiets [[eneveldet|enevelde]] og kongenes guddommelige rett ved at deres tittel var nedarvet fra [[Adam og Eva|Adam]], det første menneske i henhold til den jødisk-kristne tradisjon.<ref>Hill, Christopher (1993): ''The English Bible and the Seventeenth-Century Revolution'', s. 20.</ref> Filmers teori er grunnlagt på utsagnet at farens styre av familien er den sanne opprinnelse og modell for all styring. I begynnelsen ga Gud autoritet til Adam som hadde eneveldig kontroll over hans etterkommer, over livet og døden selv. Filmer så derimot bort fra vanskeligheten i kravet på menns krav på makt er at den hviler på Guds ‘hemmelige’ vilje.

På [[1800-tallet]] begynte flere kvinner å stille spørsmål ved det allment aksepterte patriarkalske fortolkningen av Bibelen. En av de fremste var [[Sarah Grimké]] som ga stemme til en skepsis om menns evne til å oversette og fortolke tekster som var knyttet til kjønnsroller uten fordommer. Hun foreslo alternative oversettelser og fortolkninger av de avsnitt som var knyttet til kvinner, og hun appellerte til historisk og kulturell kritikk av et antall bibelavsnitt ved å argumentere at de var knyttet til særskilte historiske situasjoner, og kunne ikke bli sett på som almengyldige bud.<ref>Durso, Pamela R. (2003): ''The Power of Woman: The Life and writings of Sarah Moore Grimké'' (1. utg.). Macon, Ga.: Mercer University Press. ISBN 978-0865548763. ss. 130–138.</ref>

[[Elizabeth Cady Stanton]] benyttet Grimkés kritikk av bibelkildene for å etablere et grunnlag for feministiske tanker. Hun utga ''The Woman's Bible'', «Kvinnebibelen», som foreslo en feministisk lesning av ''[[Det gamle testamente|Det gamle]]'' og ''[[Det nye testamente]]''. Denne tendensen ble forstørret av feministteori som fordømte og avviste den patriarkalske jødisk-kristne tradisjon.<ref>Castro, Ginette (1990): ''American Feminism: a contemporary history''. NYU Press</ref>