Redigerer
Pasquino
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Eksempler på pasquinader == [[Borgia]]paven [[Pave Alexander VI|Alexander VI]] ([[1492]] – [[1503]]) var en temmelig frimodig herre. Trass i sitt intime forhold til Donna Vanozza, tilkjøpte han seg den smukke Giulia Farneses gunst for et kardinalembede, og etter sigende hadde han latt henne male som Jomfru Maris over sin sovekammerdør. Det fikk ''Marforio'' til å «skrive» følgende til Pasquino: ''«Vet du at det er et bilde av Jomfru Maria over kardinal Farneses kammerdør, som Alexander VI lot oppsette»?'' Pasquino svarte: ''«Akk ja, det er et bilde av kardinalens søster, hun som var Alexanders [[konkubine]], og ved dette ærlige middel ble hennes bror Alexander Farnese gjort til kardinal og siden til pave».'' En av Pasquinos mest berømte sentenser er ''Quod non fecerunt barbari, fecerunt Barberini'', som på norsk blir: ''«Hva barbarene ikke gjorde, gjorde Barberini»''. En anonym skribent kritiserte pave [[Urban VIII|Urban VIII Barberini]], som plyndet [[Pantheon (Roma)|Pantheon]]s porticotak for kobberr for å dkaffe billedhuggeren [[Giovanni Lorenzo Bernini|Bernini]] med materiale til baldakinen over [[Peterskirken]]s høyalter. At noen paver fant Pasquino direkte farlig, vitner en forordning fra pave [[Benedikt XIII]] fra [[1720-årene]] om: ::''«Enhver, uten hensyn til rang og stilling, heri også medregnet presteskapet, som forfatter, trykker, sprer etc. skrifter som har karakter av pasquinate, vil – også i det tilfelle at skriftets innhold stemmer overens med sannhed og virkelighet – bli dømt til døden, all hans eiendom bli konfiskert og hans navn forbannes.»'' Denne praksis var imidlertid ikke av nyere dato, for allerede i desember [[1636]] står det i en samtidig dagbok: ::''«Den 1. desember om natten ble Manzolini Bentivoglio halshugget i fengselet på Kapitol på grunn av en bog med pasquinader som var funnet i hans besittelse. Han ville intet tilstå, men ble overbevist av to vitner som samme morgen ble hengt på Piazza Giudea. Manzolini Bentivoglios halshuggede legeme var hele dagen utstilt ved foten av Campidoglio, og det sies at ett av vitnene før han døde, hadde uttalt at de hadde angitt ham med urette, og at han var uskyldig».''
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Commons-kategori er ikke angivet på Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon