Redigerer Pasquale Amato (avsnitt)

== New York ==
Amato gjentok noen av disse rollene ved [[Metropolitan Opera]] hvor Toscanini var kommet for å dirigere, og Amato hadde sin debut i 1908. Han opprettholdt et tett program ved "Met" frem til han forlot selskapet i 1921 opptrådte i en rekke nye operaroller som [[Gluck]]s ''Armide'', sammen med [[Olive Fremstad]], [[Enrico Caruso]], [[Louise Homer]] og [[Alma Gluck]]. I desember samme år opptrådte han som Jack Rance i [[Puccini]]s ''La fanciulla del West'', hvor han sang mot Caruso, [[Emmy Destinn]], [[Dinh Gilly]] og [[Antonio Pini-Corsi]].

Amato var nå blitt berømt, og han kom til USA med båt i oktober 1912 sammen med barytonsangerne [[Titta Ruffo]], [[Antonio Scotti]] og [[William Hinshaw]] og sopranen [[Lucrezia Bori]]. De fikk omfattende pressedekning.<ref>{{Cite news|author = |author2 = |title = $2,000 Baritone Says the Art of Song Is Declining in Italy – Likes Shakespearean Roles.|url = http://query.nytimes.com/gst/abstract.html?res=9D06E5D61630E233A2575AC2A9669D946396D6CF|quote = Damperen «George Washington» bragte flere viktige personer til Amerika i tillegg til operastjernene. På passasjerlisten var barytonsangeren [[Titta Ruffo]], samt den spanske sopranen [[Lucrezia Bori]]. Ved siden av Ruffo var det tre andre barytonsangere ombord – [[Antonio Scotti]], Pasquale Amato og [[William Hinshaw]] |work = [[The New York Times]]|date = 29. oktober 1912|accessdate = 21. desember 2009}}</ref>

I 1913 skapte Amato tittelrollen ''Cyrano'' av Walter Damrosch, dessuten var Frances Alda og Riccardo Martin med i oppsetningen. Han sang også årets produksjon ''Un ballo in maschera'' med Caruso, Destinn, Margarete Matzenauer og Frieda Hempel, og igjen med dem i Arrigo Boitos ''Mefistofele''. I ''La Gioconda'', sang Destinn igjen med Margarethe Arndt-Ober. Amato ble spesielt beundret som Escamillo i Bizets Carmen, og støttet Geraldine Farrar, Caruso og Alda, da operaen ble gjenopplivet i 1914.

Han opptrådte også i 1914 som Manfredo (mot Adamo Didur og Lucrezia Bori) i Montemezzis ''L'amore dei tre re'', da den kom opp på nytt i New York, og i 1915 spilte han Napoléon i Umberto Giordanos ''Madame Sans-Gêne'' med Farrar som Catherine. I 1916 hadde han rollen som Giovanni i Riccardo Zandonais ''Francesca da Rimini'' (hvor han spilte mot Alda og Giovanni Martinelli), og igjen i 1918 som Gianetto (med Farrar, Caruso, og Didur) i Mascagnis ''Lodoletta''.<ref>These details drawn from Gustav Kobbé's ''Complete Opera Book'', passim.</ref>

=== Siste gang, 25 år senere ===
Amatos høye arbeidstempo ved "Met" hadde sin pris, og han trakk seg tilbake på 1920-tallet på grunn av helsen. Men i 1933, 25 år etter hans amerikanske debut, opptådte han igjen i New York, nå i "New York Hippodrome", hvor han sang rollen som Germont père. Amato hadde en sterk følelse for Amerika, og i 1935 underviste han i stemme og opera ved Louisiana State University, hvor han i 1939 ble æresmedlem i studentklubben "Beta Omega".

Han døde 64 år gammel i Jackson Heights, Queens.