Redigerer Partisplittelse (avsnitt)

==Venstre==

Etter [[Den andre verdenskrig|krigen]] er det partisplittelsen i Venstre som er den mest omtalte. På partiets landsmøte på [[Røros]] i 1972 i etterkant av [[Rådgivende folkeavstemningen om tilslutninge til EF 1972|folkeavstemningen om EF-medlemskap]] kom det til splittelse mellom partiets tilhengere og motstandere av medlemskap. Landsmøtet vedtok å støtte deltakelse i [[Lars Korvald]]s nye ''Nei''-regjering, noe som førte til at et stort mindretall marsjerte ut av landsmøtesalen med [[Helge Seip]] i spissen og etablerte [[Det Liberale Folkepartiet|Det Nye Folkepartiet]], senere omdøpt til ''Det Liberale Folkepartiet'' (DLF). Splittelsen førte til at de to partiene nesten falt ut av [[Stortinget]], fra 13 representanter for gamle Venstre ved [[Stortingsvalget i 1969]], til 2 for Venstre og 1 for utbryterne ved [[Stortingsvalget i 1973|valget i 1973]].

Ved [[Kommunal- og fylkestingvalget i 1987|lokalvalgene]] i [[1987]] stilte Venstre og DLF felles lister i en rekke fylker og kommuner og en gjenforeningsprosess ble startet. I [[1988]] ble de to partiene gjenforent på en ekstraordinær samlingskongress.
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norsk politikk]]