Redigerer Parti communiste français (avsnitt)

=== 1900-tallet ===
PCF ble grunnlagt i [[1920]] av medlemmer i [[Parti socialiste|Det franske sosialistpartiet]] SFIO som hadde gått imot den [[første verdenskrig]] og som støttet [[oktoberrevolusjonen]] i [[Russland]]. PCF sluttet seg til den kommunistiske [[Tredje Internasjonalen]] (KI, Komintern).

Midt på [[1930-tallet]] vokste PCF kraftig, særlig etter at Komintern slo inn på folkefrontstrategien, og gikk inn for allianse med både andre [[Sosialisme|sosialistiske]] partier og [[liberal]]e [[borgerlige]]e partier mot [[fascisme]]n. Partiene som var med i den franske folkefronten (Front Populaire), blant dem PCF, vant parlamentsvalget i [[1936]], og en regjering ledet av [[sosialist]]en [[Léon Blum]] ble dannet, med støtte men uten deltagelse fra PCF.  

Linjeskiftet i [[Sovjetunionen|sovjetisk]] utenrikspolitikk var et stort problem for partiet. Det hadde fått økt popularitet også på grunn av Sovjetunionens iherdige forsøk på å etablere en sovjetisk-fransk-britisk allianse mot [[Adolf Hitler|Hitler]]-[[Tyskland]] fra midten av 1930-tallet, noe som strandet på britisk motstand. Men da den sovjetiske diktatoren [[Josef Stalin]] bråsnudde og plutselig inngikk en ikke-angrepsavtale med Tyskland i [[1939]] ([[Molotov–Ribbentrop-pakten]]), ble PCF forbudt av den nye regjeringen under den borgerlige [[Édouard Daladier]]. 

PCF fulgte ei antikrigslinje til å begynne med under den [[andre verdenskrig]]. Men særlig etter angrepet på Sovjetunionen i [[1941]] ble PCF det mest aktive partiet i [[Den franske motstandsbevegelsen|motstandsbevegelsen]] og fikk stor oppslutning i folket på grunn av det.  Da Frankrike ble frigjort i [[1944]], gikk PCF inn i samlingsregjeringen ledet av [[Charles de Gaulle]], men ble tvunget ut av koalisjonsregjeringen til Paul Ramadier i [[1947]] da [[den kalde krigen]] tok til. Men PCF var fortsatt det største partiet i landet i mange år. 

Etter hendelsene i [[mai 1968]], der PCF stort sett var fiendtlig innstilt til det som skjedde, og undertrykkelsen av [[Prahavåren]] seinere samme året, begynte PCF å distansere seg fra [[Moskva]]. Partiet ble til slutt en sterk kritiker av sovjetkommunismen. PCF ble et [[Eurokommunisme|eurokommunistisk]] parti. I [[1981]] gikk PCF inn i regjering som koalisjonspartner med [[François Mitterrand]] sitt reorganiserte sosialistparti PS.