Redigerer Parthenon (avsnitt)

== Skulptur og friser ==
[[Fil:ParthenonFrise1.jpg|thumb|left|Metoper, triglyfer og deler av pedimentet med skulpturer som har overlevd.]]
Parthenon var utsmykket med [[marmor]]skulpturer av høy kvalitet både innvendig og utvendig. Disse er bare delvis bevart, men de som fremdeles finnes, gir en god forestilling om skulpturene som er gått tapt. På det østre ''[[pediment]]et'' (et triangulært felt ovenfor søylene på tempelets forside og bakside) har det vært avbildet en skildring av [[Athene]]s fødsel. Det vestre pedimentet viste Athenes strid mot [[Poseidon]] om [[Attika]].

[[Fil:DoricParthenon.jpg|thumb|Skjematisk tegning av doriske bygningselementer ovenfor søylene. Fra toppen: Pediment, karniss, frise med triglyf og metope, og arkitrav nederst.]]
Langs tempelets ytre sider, nedenfor pedimentet og ovenfor søylene, løp ''[[frise]]r'' med ''[[metope]]r'' (i dorisk arkitektur består frisen vekselvis av ''metoper'', som er firkantede blokker med bildemotiver og ''[[triglyf]]er'' som er blokker med tre loddrette rifler). Disse viste på sørsiden motiv fra slaget mellom [[lapiter]] og [[kentaur]]er, på østsiden kampen mellom guder og kjemper, og på vestsiden kampen mellom grekere og [[amasoner]]. Det er ukjent hvilket motiv som var avbildet på nordsiden, men det kan ha vært scener fra [[den trojanske krigen]].

Cellaen (hovedrommet) hadde doriske søyler i to etasjer i hesteskoform. På ytterveggen av cellaen var det rundt en meter høye friser, ca. tolv meter over bakken. Cellafrisen bestod av 92 metoper som var rundt en meter høye og 60&nbsp;cm brede. På tre av sidene viste de motiver fra den store ''[[Panathenaia]]prosesjonen'', den store årlige (midtsommers)festivalen til ære for Athene. På den fjerde siden viste frisen [[de olympiske guder]], de mest sentrale gudene i det greske pantheonet.

Inne i cellaen stod Feidias' statue av Athene Partnenos på en omkring tre meter høy plattform. Statuen var omkring tolv meter høy, og var laget i [[khryselefantin teknikk]], det vil si i [[gull]] og [[elfenben]] festet på en trekjerne. Originalen har forlengst gått tapt, men det finnes flere kopier i mindre skala. Deler av plattformen er bevart. Delene som var i [[gull]], fungerte som gullreserve; formene ble bevart, slik at de kunne smeltes ned i krisetider, og så støpes på nytt senere, noe som ble gjort ved minst et par anledninger.

Vest for cellaen lå det tredje rommet, opistodomen, med døråpning mot vest. Det var dette rommet som opprinnelig ble kalt Parthenon, og som ble brukt som skattkammer.

Selv om den rene hvite marmoren på oldtidens tempeler tiltaler den moderne esteten, var Parthenon, som alle antikke bygninger, i hvert fall delvis malt, selv om forskere er uenige om hvor mye, og i hvilke farger de var malt. Det er kjent at [[helligdom]]mens indre tak var malt i en dypblå farge, og [[statue]]gruppene på pedimentet var malt i sterke farger. Noen forskere mener at de øvre delene av Parthenon var malt i sterkt rødt og blått, slik at [[skulptur]]ene skulle fremheves mer, siden de ble sett nedenfra.