Redigerer Pariskommunen (avsnitt)

== Revolusjonen ==
[[Fil:Colonne vendome.jpg|thumb|left|250px|Vendôme-søylen ble ødelagt under Pariserkommunen.]]
I selve Paris var de regulære troppene blitt avvæpnet og dimittert, men efter råd fra den franske utenrikministeren [[Jules Favre]], som hadde vært med på å fremforhandle kapitulasjonsbetingelsene, bestemte Bismarck at nasjonalgarden fikk beholde sine våpen. Siden 60 bataljoner hadde forlatt byen, fikk den mer revolusjonære nasjonalgarden overtaket, og den benyttet anledningen til å plyndre politistasjoner natt til 4. mars 1871.<ref>{{kilde bok
| forfatter=Ludwig Reiners
| tittel=Bismarck gründet das Reich
| sted=München
| forlag=C.H. Beck
| år=1957
| isbn=3-423-01574-8
| side=495
| språk=tysk
}}</ref> Den utgjorde nå en reell trussel mot Frankrikes parlament, hvor rojalistene fortsatt hadde et flertall.<ref>{{kilde bok
| forfatter=Wilhelm Oncken
| tittel=Allgemeine Geschichte in Einzeldarstellungen
| kapittel=Das Zeitalter des Kaisers Wilhelm
| bind=Bind 2 (4. hovedavdeling, sjette del)
| sted=Berlin
| forlag=C.H. Beck
| år=1890
| isbn=978-3-8460-3638-9
| side=353
| språk=tysk
}}</ref> Derfor vedtok parlamentet å etablere seg i Versailles utenfor, ikke i, den gamle hovedstaden.

Derved hadde lederne av det som skulle bli kommunen ryggdekning for å organisere den. Både ledelsen og medlemmene sognet til forskjellige ideologier og bakgrunner, som strakte seg fra et venstreliberalt borgerskap over tilhengere av en utopisk proto-[[sosialisme]] som bygget på [[Pierre-Joseph Proudhon]]s tanker til enda mer radikale opprørere, som den sterkt anti-borgerlige [[Louis Auguste Blanqui]]. Den 28.&nbsp;september offentliggjorde han en artikkel i sin avis ''La Patrie en Danger (Fedrelandet i fare)'' hvor han fullstendig avfeide behovet for nasjonalforsamlingen, «ikke bare i krisetid, ikke bare i krigstid, men til enhver tid.»<ref>{{kilde bok
| forfatter=Wilhelm Oncken
| tittel=Allgemeine Geschichte in Einzeldarstellungen
| kapittel=Das Zeitalter des Kaisers Wilhelm
| bind=Bind 2 (4. hovedavdeling, sjette del)
| sted=Berlin
| forlag=C.H. Beck
| år=1890
| isbn=978-3-8460-3638-9
| side=191
| språk=tysk
}}</ref>

Kommunen gjennomførte en rekke sosiale reformer, som blant annet
* stemmerett for alle
* åtte timers arbeidsdag
* maksimumslønn for alle, inkludert kommunens funksjonærer
* kirken ble skilt fra staten, alle kirkens bygninger tilfalt staten, og alle religiøse symboler i skolene ble fjernet
* fabrikkene ble overtatt av arbeiderne
* gjeld ble slettet, og husleier senket

Man oppfordret derfor andre deler av Frankrike til å opprette liknende kommuner. Dette ble gjort i [[Lyon]] og [[Marseille]], men disse ble raskt nedkjempet av den franske regjeringen.