Redigerer Parisfreden (1856) (avsnitt)

== Langtidsvirkning ==
Pariserfreden førte til en ny maktkonstellasjon i Europa. Frankrike overtok som den nye kontinentalmakten etter Russland. «[[Den hellige alliansen]]» mellom Russland, [[Østerrike]] [[Preussen]] fra 1815 gikk i oppløsning, og forholdet mellom Russland og Østerrike ble varig svekket. Siden Russland vendte seg til Frankrike og Preussen, ble Østerrike isolert. Motsetningene mellom Russland og Storbritannia ble større, og forholdet mellom dem bedret seg ikke før på begynnelsen av 1900-tallet. 

Russlands militærmakt kunne imidlertid ikke svekkes på lengre sikt. Nøytraliseringen av Svartehavet var en av Russlands mest betydelige konsesjoner, men ordningen gikk i oppløsning ved at Russland unilateralt den 9. november 1870, midt under [[den fransk-prøyssiske krig]], opphevet bestemmelsene. Stredene forble likevel sperret for fremmede krigsskip, og bare sultanen kunne tillate vennligsinnede staters krigsskip å passere. Til gjengjeld sto det Russland fritt å bygge skip og festninger langs Svartehavet. Sevastopol ble igjen havn for den russiske krigsflåten og kom til å spille en aktiv militær rolle mot Det osmanske riket allerede i den [[Den russisk-tyrkiske krig (1877-1878)|russisk-tyrkiske krigen i 1877-78]]. 

Forventningene til den franske keiser og vert for fredskongressen, [[Napoleon III av Frankrike|Napoleon III]], ble heller ikke oppfylt. Han håpet forgjeves at Storbritannia og Østerrike skulle gå med på en omfattende reorganisering av Europa med [[Italia]]s samling og gjenopprettelsen av en [[Polen|polsk stat]]. 

Bestemmelsene om den nøytrale sivile sjøfarten fikk derimot varig virkning ved at [[Parisdeklarasjonen]] fra  16. april 1856 innledet en ny æra i internasjonal sjørett.