Redigerer Paradis (Bergen) (avsnitt)

== Historie == 
Frem til [[reformasjonen]] var [[Storetveit]] [[klostergods]] under [[Nonneseter kloster (Bergen)|Nonneseter]]. Paradis var [[husmannsplass]] under Storetveit, og har dermed samme gårdsnummer som hovedgården – gnr. 13 i Fana. [[Marmor]]brudd var det ikke bare på Marmorøyene<ref>{{Kilde www|url=https://www.ut.no//sted/142567221/marmoryene|tittel=Marmorøyene|besøksdato=2021-03-08|verk=www.ut.no}}</ref> i [[Nordåsvannet]], men også i Krossdalen mellom Storetveit og Paradis. Ifølge [[geologi]]ske kart går marmoråren fra «Dødehavet» (en knøttliten vik på innsiden av [[motorvei]]en langs Nordåsvannet) og gjennom det lille dalføret Korsdalen på nedsiden av Storetveitveien. Fra steinbruddet i Korsdalen ble det på 1830-tallet tatt ut to [[søyle]]r til [[slottet i Oslo]]. De var så store at de måtte fraktes til Bradbenken ved [[Vågen (Bergen)|Vågen]] og sendes med skip derfra til [[Kristiania]]. At regjeringen valgte marmor fra Korsdalen til slottet, var stort for den daværende eieren,<ref>[https://www.ba.no/en-gang-et-marmorens-paradis/s/5-8-1228567 Tom R. Hjertholm: «En gang et marmorens paradis»,] ''[[Bergensavisen]]'', 10. februar 2020</ref> Haldor Torbjørnsen Langeland, som eide Hop fra 1830. Men da det kom til stykket, ble søylene aldri satt opp på slottet, men liggende ubrukte fordi tilhuggingen ble for dyr. I dag vet ingen hvor de ble av. Langeland skal ha produsert [[morter]]e av marmor fra Korsdalen, men driften var opphørt i 1860.<ref>[https://www.bergen.kommune.no/hvaskjer/tema/kulturminner-i-bergen/skriftserie-og-publikasjoner/kulturminnegrunnlag/kulturminnegrunnlag-kommunedelplan-for-ny-paradis-hop-nesttun-og-nesttun-vest] ''Kulturminnegrunnlag: Kommunedelplan for Ny-Paradis, Hop, [[Nesttun]] og Nesttun vest'' (s. 41)</ref>

I Paradisleitet bak «hesteskobygget» i Paradiskrysset er det fremdeles godt synlige striper av marmor i bergveggen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1420016|tittel=Bergverksdrift {{!}} Bergen byleksikon|besøksdato=2021-03-08|verk=www.bergenbyarkiv.no}}</ref> Driften ble nedlagt rundt 1850,

Først i [[1858]] ble Paradis skilt ut som eget bruk. I [[1863]] overtok Peder Christian Kragh gården etter sin far, og året etter ble den delt i to, Østre og Vestre Paradis. Kragh fikk oppført noen villaer til utleie om sommeren. Videre plantet han også fem alléer, deriblant sannsynligvis Paradisalléen. [[Våningshus]]et Vestre Paradis er antagelig huset som står på nåværende adresse Paradisalléen 20 (nå en [[Montessori]]-skole), mens våningshuset Østre Paradis ble flyttet, og kan være dagens Paradishøgda 1 eller 2, der Paradishøgda 1 - en liten [[lemstova|lemstove]] med to [[skorstein]]er - ble flyttet fra det opprinnelige tunet ved Paradiskrysset opp mot Paradishøgda.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bergen.kommune.no/hvaskjer/tema/kulturminner-i-bergen/skriftserie-og-publikasjoner/kulturminnegrunnlag/kulturminnegrunnlag-kommunedelplan-for-ny-paradis-hop-nesttun-og-nesttun-vest|tittel=Bergen kommune - Kulturminnegrunnlag: Kommunedelplan for Ny-Paradis, Hop, Nesttun og Nesttun vest|besøksdato=2021-03-08|språk=no|verk=Bergen kommune}}</ref>

Den første store utbyggingen på Paradis og Storetveit kom etter at [[jernbanen]] åpnet i [[1883]]. Mellom [[1932]] og [[1965]] var Paradis en holdeplass på [[Vossebanen]], og lå 7,44&nbsp;km unna [[Bergen jernbanestasjon]]. Paradis har i dag holdeplass ([[Paradis holdeplass (Bybanen)|Paradis holdeplass]]) for [[Bybanen i Bergen]], som går mellom Bergen sentrum og [[Flesland (holdeplass)|Flesland]].