Redigerer Papirmaskin (avsnitt)

==Papirmaskin==
[[Fil:Langsieb_masch1_sw.gif|thumb|right|250px|Skjematisk fremstilling av en papirmaskin (tysk)]]
En papirmaskin har i prinsipp fire partier: Våtende (maling og vireparti), pressparti, tørkeparti og kalandrering. Før papirmassen kommer inn på selve papirmaskinen må den slås opp og males for at papiret skal bli sterkere. Tilslutt rulles papiret normalt opp på store ruller (tamburer).

===Oppslagning / Maling===
Et [[papirbruk]] får inn [[papirmasse]] som tørkede ark i baler eller pumpmasse ([[suspensjon]] av papirmasse i vann) direkte fra et massebruk.

Den tørkede papirmassen må slås opp og lages til en massesuspensjon får den kan anvendes videre. En ''oppslager'' kalles ofte for ''pulper''.

Massesuspensjonen (pumpmassen) går så til maling som er en ''raffinør'' ([[kvern]]) som forsiktig maler fibrene slik at de ikke går i stykker, men blir frynsete. Disse frynsene blir kalt ''fibriller''. Dette gjør at papiret blir sterkere fordi papirfibrene får større overflate og bedre kan binde seg til hverandre.

===Vire===
Etter maling blir en rekke kjemikalier tilsatt. Både additiver som fyllstoff og våtstyrkemidler, og [[prosesskjemikalier]]  som [[retensjonsmiddel|retensjonsmidler]] og [[skumdemper]]. Deretter går massesuspensjonen videre til en '''innøpskasse'''. Innløpskassen fordeler massesuspensjonen jevnt utover en '''vire''', som er en endeløs kontinuerlig duk spent opp av diverse [[valse]]r. Moderne virer er vevd av [[plast]]tråder, tidligere kunne de være vevd av [[bronse]] eller andre metaller. I en avispapirmaskin kan hastigheten på viren komme opp i over 100 km/t. Der hvor massen blir lagt på viren kalles ''formingsbordet'' fordi hastigheten som massen legges på av innløpskassen relativt til viren bestemmer hvordan fibrene orienterer seg i det ferdige papiret. [[Foil]]listerer som ligger under duken vil lage vibrasjoner i massesuspenjonen for å hindre at papirfibrene klumper seg sammen. Her begynner også den første avvanningen fordi de samme foilene danner [[vakuum]] på undersiden av vireduken som suger vannet ut av massesuspensjonen. Etterhvert legger man på mer vakuum med ''sugekasser'' og [[perforert]]e valser for å få ut mer og mer vann. Når nok vann er sugd ut har man en våt kontinuerlig papirbane liggende på viren. Ved ''guskvalsen'' løftes så papirbanen over i presspartiet.

Man kan legge flere sjikt med forskjellige papirmasser oppå hverandre med å ha flere innløpskasser, som f. eks. flerlags [[kartong]]. En papirmaskin kan også ha to virer, en på undersiden og en på oversiden. Det gjør at papiret blir likest mulig på begge sider.

===Pressing===
I presspartiet blir papirbanen avvannes ytterligere ved at det presses mellom valser. Presset mellom to valser kalles ''nyp''. Presspartiet kan bestå av mange sett med valser. Noen av valsene kan være utstyrt med ''pressfilt'' for å gi større avvanningseffekt. En pressfilt var opprinnelig lagd av bomull, men er idag 100 % syntetisk. De er duker lagd av polyester påfestet vatt optimalisert for oppsuging av vann. Pressfilter går normalt i en bane hvor de tørkes før de går tilbake til pressvalsen.

For å forlenge nippet kan ''skopresse'' anvendes. En skopresse gjør at det presses over et større areal enn hvis to valser presses mot hverandre.

===Tørking===
Papirbanen går videre fra presspartiet over i tørkepartiet. Tørkepartiet består av oppvarmede ''tørkesylindre'' som papirbanen må passere. En tørkesylinder er en stor hul valse hvor hulrommet fylles med [[Vanndamp|damp]] for å varme den opp. Det ferdige tørkede [[papir]]et har normalt [[tørrstoff]] på 6 %.

Noen tørkepartier har en ekstra stor tørkesylinder som kalles ''yankeesylinder''. Hvis man ønsker [[krepp]]et papir anvendes ofte en yankeesylinder hvor papiret skrapes av med en list og gir kreppingen. Dette gjøres f. eks med mange typer [[toalettpapir]].

===Kalandrering===
Fra tørkingen kan papiroverflaten være ganske ru. En ''kalander'' er en serie glatte stålvalser som papirbanen går gjennom for å ''glatte'' papiroverflaten. Tykkelsen på papiret blir også jevnere i dette prosessteget. [[Trykk]]et som legges på bestemmer hvor glatt papiret blir. Hvis papiret skal lages veldig glatt kalles det ''superkalandrering''.

===Opprulling===
Til slutt rulles det ferdige papiret opp på et ''tamburjern'' og en slik rull kalles en ''tambur''. Når papirrullen har rett størrelse løftes den ut av papirmaskinen. Deretter skjæres den opp i bredder og lengder som kundene har bestilt.