Redigerer Papirets historie (avsnitt)

== Tidlig papirframstilling og -bruk i Kina ==
[[Fil:Chinese hemp paper western han.jpg|thumb|right|Tidlig kinesisk papir laget av [[hamp]]efibre, utstilt på et historisk museum i [[Xi'an]] i Kina. Dette papiret er funnet i graven til [[Wu Di]] (140–87 f.Kr.) og ble brukt til [[Papirkvaliteter|innpakking]], ikke [[skriving]].]]
[[Fil:Paperbook+256.jpg|thumb|Eldste bok av papir er datert til år 256 e.Kr.]]
[[Fil:Jingangjing.jpg|thumb|right|Verdens tidligste kjente trykte bok ([[blokktrykk]]) er ''[[Diamantsutraen]]'' fra 868 e.Kr.]]

Papirframstilling er tradisjonelt blitt datert til [[Kina]] en gang rundt 104 e.Kr. Da skal [[Cai Lun]], som var en embedsmann ved keiserens hoff under [[Han-dynastiet]] ([[202 f.Kr.]]–[[220|220 e.Kr.]]), ha framstilt papirark ved bruk av [[Morbærslekten|morbærtre]]- og [[Bast (botanikk)|bastfibre]] sammen med fiskenett, gamle filler og avfall fra [[hamp]].

Den første ''bruken'' av papir som er kjent fra utgravinger var fra styret til [[keiser Wu av Han]] fra 100-tallet f.Kr. Det eldste kjente stykke papir er fra et arkeologisk funn i [[Fangmatan]] i provinsen [[Gansu]] – et [[kart]] av papir, datert til mellom 179 og 41 f.Kr.<ref>David Buisseret (1998): [http://books.google.com/books?id=gBvl1wHRTX0C ''Envisaging the City''], U Chicago Press, ISBN 9780226079936. s. 12</ref> Videre ble det i 2006 oppdaget prøver med kinesiske skrifttegn i det nordøstlige Kinas [[Gansu]]provins som antyder at papir var i bruk av kinesiske militære mer enn hundre år før Cai, i år 8 e.Kr.

Mens man tidligere anså Cai Lun som oppfinneren av metoden for å framstille papir – inspirert av veps og bier<ref>Veps og bier lager sine bol ved å gnage løs vedfibrer fra tregjenstander og tygge dem sammen til et slags papir som de bruker til byggemateriale; jfr [http://snl.no/stikkeveps Stikkeveps] hos snl.no</ref>), er det kanskje like sannsynlig at Cai Luns bidrag var å systematisere kunnskapen og å utvikle av en bedre papirframstillingsmetode.<ref>[http://news.xinhuanet.com/english/2006-08/08/content_4937457.htm «eNewsletter»]. ''World Archeological Congress''. August 2006.</ref>

=== Teknikk ===

Nedtegnelser i [[De 24 historieverk|gamle kinesiske historieverk]] sier at:

:''«I gamle tider var skrifter og inskripsjoner i alminnelighet laget av [[bambusstaver]] eller på silkestykker kalt chih.''[Merknad i note<ref>Det dreier seg om en type tykk stiv silke som snarere går under navnet 绢 ''juàn'' - det er funnet vel bevarte eksempler fra ca. 300 f.Kr. av slike silkemalerier, som «Frue nedstigende med [[Kinesisk drage|drage]] og [[Fenghuang|føniks]]» (人物龙凤图, ''Rénwù lóngfèng tú'', funnet i 1949 i et gravkammer fra [[Chu-dynastiet]] i Chenjiadashan ved [[Changsha]]) og «Mann ridende på en kjempedrage» (人物御龙帛画, ''Rénwù yù lóng bóhuà'', funnet 1973 i en grav fra samme tid i Zidanku ved Changsha; Deng Ming: ''Chinese Painting'', Shanghai Press & Publishing Development Company, 2010, s. 8-10, ISBN 978-1-60652-153-3</ref>] ''Men da silke var kostbart og bambus tungt, var de ikke bekvemme å bruke. Tsai Lun'' [Cai Lun] ''kom da på tanken å produsere papir fra barken på trærne, rester av hamp, klesfiller og fiskenett. Han forela prosessen for keiseren i det første året av [[Han Hedi|Yuan-Hsing]] [+105 e.Kr.] og fikk ros for sin dyktighet. Fra denne tiden har papir vært i bruk overalt og blir overalt kalt for papiret til marki Tsai.»<ref name=needham>Tsien, Tsuen-Hsuin (1985): «Paper and Printing» i: [[Joseph Needham]]: ''Science and Civilisation in China'', Chemistry and Chemical Technology, bind 5, del 1, [[Cambridge University Press]], s. 40 benytter seg av [[Wade-Giles]]-romanisering.</ref>

Det første papiret ble antagelig til ved at en stampet og rørte sammen ingrediensene i vann, hvorpå de sammenfiltrete fibrene ble samlet på en matte. Barken på morbærtreet var særlig verdifull. Det hele ble filtrert gjennom en fin sil, ekstrahert, avvannet og varmetørket. Resultatet var papir med gode absorberende kvaliteter, som dermed var godt egnet til vannbasert blekk (tusj), med fargefasthet og mottagelighet for selv de fineste penselstrøk.<ref>Deng Ming: ''Chinese Painting'', Shanghai Press & Publishing Development Company, 2010, s. 8, ISBN 978-1-60652-153-3</ref>

Papir av bedre kvalitet ble utviklet i [[Handynastiets tid|sen Han-tid]] fra barken av than-treet. I det østlige [[Jin-dynastiet]] begynte man å lage papir av masse av finkornet bambusflis, behandlet med insektdrepende middel for bedre bestandighet.

Etter at trykking ble populært under [[Song-dynastiet]], vokste etterspørselen etter papir. Papir ble også benyttet til betaling av avgifter; ett prefektur sendte papirark på 1,5 meter til hovedstaden som årlig tributt fram til året 1101.<ref name=needham/> Trykking med løse typer på papir ble oppfunnet i [[Song-dynastiet]]s [[Kina]] i [[1040-årene]] av [[Bi Sheng]].

===Kinesisk maleri og kalligrafi på papir===
Først på 200-tallet e.Kr ble det vanlig å bruke papir til å skrive på. Papiret var tynt og gjennomskinnelig. Derfor ble det kun skrevet på én side.

Etter papirets oppfinnelse ble det i stadig større utstrekning foretrukket for maleri og [[kinesisk kalligrafi|kalligrafi]] i Kina. Siden [[Tangdynastiets tid]] har malere og kalligrafer særlig satt pris på [[xuanpapir]]et, hvis viktigste råmateriale var barken fra et [[alm]]etre (''Pteroceltis tatarinowii'') som vokste i [[Xuanzhou]] i dagens [[Anhui]]. Xuanpapir kalles av og til feilaktig for ''rispapir''; fiber fra risplanten bidrar bare i helt beskjeden grad til produksjonen. ''Shengxuan'' eller «rå xuan» ble satt pris på for evnen til å absorbere vann og tusj. ''Shuxuan'' eller «moden xuan» var derimot gitt et tynt strøk av en blanding av [[Aluminiumkaliumsulfat-dodecahydrat|potassium-alum]] og knuste dyrebein, som er resistent mot absorpsjon av fuktighet, mens ''banshuxuan'' eller «halvmoden xuan» er et mellomprodukt som absorberer i moderat grad.<ref>Ronald G. Knapp: ''Things Chinese: Antiques - Crafts - Collectibles'', [[Tuttle Publishing]]:Tokyo /Rutland, Vermont /Singapore, 2011, ISBN 978-0-8048-4187-0, s. 36-37</ref>

=== Annen bruk ===
Papiret ble også benyttet til innpakning eller som fyllmasse for å beskytte ømfintlige bronsespeil.<ref name="needham volume 5 122">Tsien, Tsuen-Hsuin (1985): «Paper and Printing» i: Needham, Joseph: ''Science and Civilisation in China'', Chemistry and Chemical Technology, bind 5, del 1, Cambridge University Press. s. 122</ref> Det ble også brukt til å pakke inn giftige «medisiner», sies det i periodens offisielle historieverk.<ref name="needham volume 5 122"/> Selv om papir benyttet til skriving ble alminnelig fra 200-tallet e.Kr.,<ref name="needham volume 5 1">Tsien, Tsuen-Hsuin (1985): «Paper and Printing» i: Needham, Joseph: ''Science and Civilisation in China'', Chemistry and Chemical Technology, bind 5, del 1, Cambridge University Press</ref> fortsatte man å bruke det til andre formål, til innpakning og som beskyttende fyllmasse.

[[Toalettpapir]] ble benyttet i Kina minst fra 500-tallet e.Kr.<ref name="needham volume 5 123">Tsien, Tsuen-Hsuin (1985): «Paper and Printing» i: Needham, Joseph: ''Science and Civilisation in China'', Chemistry and Chemical Technology, bind 5, del 1, Cambridge University Press. s. 123</ref> I 589 e.Kr. skrev den kinesiske lærde embedsmann [[Yan Zhitui]] (531-591): «Papir med sitater eller kommentarer fra [[De fire bøker og fem klassikere|de fem klassikere]] eller navnene til de vise, gamle menn tør jeg ikke bruke til toalettet.»<ref name="needham volume 5 123"/> En arabisk reisende til Kina skrev om den merkelige kinesiske skikken med toalettpapir i [[851]]: «Kineserne er ikke omsorgsfulle når det gjelder renslighet, og de vasker seg ikke med vann når de har gjort sine nødvendigheter; men de tørker seg med papir.»<ref name="needham volume 5 123"/>

Under [[Tang-dynastiet]] (618–907) ble papir foldet og sydd sammen til kvadratiske poser eller andre former for å oppbevare [[te]], slik at ikke smaken ble forringet.<ref name="needham volume 5 122"/> I løpet av [[Song-dynastiet]] (960–1279) produserte kineserne verdens første kjente papirpenger, eller [[pengeseddel]] (som [[Jiaozi (valuta)|jiaozi]] og [[Huizi (valuta)|huizi]]), og papirpenger ble gitt i papirkonvolutter som gaver til embedsmenn.<ref name="needham volume 5 123"/> Disse sedlene var en form for [[gjeldsbrev]]. Den eldste bevarte egentlige papirseddel (ikke gjeldsbrev) er én-kuan-seddelen fra [[Ming-dynastiet]].<ref>[http://www.matinmarkka.com/China-1-Kuan-The-oldest-Bank-Note-in-World «Chinese 1 Kuan Ming-banknote from the 14th century. The oldest known banknote type in the world»] {{Wayback|url=http://www.matinmarkka.com/China-1-Kuan-The-oldest-Bank-Note-in-World |date=20140118174058 }}, fra nettstedet matinmarkka.com</ref> Denne er 220&nbsp;mm × 340&nbsp;mm og dermed også en av verdens største sedler.

=== Uavhengig utvikling i Mesoamerika ===
[[Arkeologi]]ske funn indikerer at [[Mayaer|mayaene]] i Mellom-Amerika senest på [[400-tallet]] benyttet en metode lik kinesernes til å lage skrive«papir» av bearbeidet bark.<ref>[http://www.mathcs.duq.edu/~tobin/maya/ The Construction of the Codex In Classic- and post classic-Period Maya Civilization]   {{Wayback|url=http://www.mathcs.duq.edu/~tobin/maya/ |date=20021017172935 }}, ''Maya Codex and Paper Making''</ref> En form for papir som ble kalt for ''amate'' på [[nahuatl]], ble benyttet av de [[mesoamerika]]nske kulturene fram til den spanske erobringen. Dette pergamentpapiret ble framstilt ved å koke og stampe den indre barken fra trær. Dette materialet var imidlertid ikke papir i egentlig forstand.