Redigerer Panmunjom (avsnitt)

==Bakgrunn==
De lille landsbyen Panmunjom var åsted for forhandlingene som førte til at Koreakrigen stanset. Representanter fra FN-kommandoen møtte nordkoreanske og kinesiske representanter fra 1951 til 1953. Samtalene dro ut over flere måneder ettersom partene var uenige om både militære grenser og hvordan krigsfangene skulle behandles, og det var særlig løsningen på det siste spørsmålet som tok tid.

Soldater under FN-kommando som ble tatt til fange av Nord-Korea ble i stor utstrekning mishandlet og utsatt for hjernevasking. For Nord-Korea og [[Kina]] var problemet annerledes. Over en tredel av krigsfangene som FN-kommandoen hadde tatt til fange og et større antall kinesere ville ikke bli sendt tilbake til sine hjemland. Sør-Korea stod dessuten absolut på at Korea skulle gjenforenes.

[[8. juni]] 1953 ble krigsfangeproblemet løst. De fangene som nektet å vende tilbake til sitt opprinnelige hjemland ble gitt anledning til å leve under nøytral overvåking i tre måneder. Så skulle de som fremdeles nektet å bli sendt tilbake bli satt fri.

Den endelige avtalen ble signert [[27. juli]] 1953. [[USA]], Kina og Nord-Korea kom til enighet om en våpenhvile som satte en stopper for kamphandlingene, men Sør-Korea nektet å signere.

Avtalen sa blant annet at det skulle opprettes en fire kilometer bred demilitarisert sone over den koreanske halvøy, som mer eller mindre fulgte den [[38. breddegrad]]. Tropper og våpen skulle fjernes fra området, som hadde blitt svært befestet mot slutten av krigen. Ettersom Sør-Korea nektet å signere avtalen, er de to koreanske nasjonene fremdeles, teknisk sett, i krig.

USA har hatt soldater stasjonert i Sør-Korea siden andre verdenskrig. I november 2004 startet tilbaketrekningen av vel en tredel av styrken. Samtidig ble de amerikanske soldatenes hovedkvarter i Panmunjom lagt ned, og amerikanske soldaters patruljering langs grensa mor Nord-Korea, avsluttet.