Redigerer Palmyra (avsnitt)

== Historie ==
Palmyra, det [[bibelen|bibelske]] Tadmor, ligger midt i Den syriske ørken. Den ble bygd nær en varmtvannskilde som het Afqa, ifølge det som er nedtegnet på skrifttavler fra [[Mari (oldtidsby)|Mari]] og i [[arameisk]]e tekster.<ref>{{Kilde www |url=http://www.syriatourism.org/index.php?module=subjects&func=viewpage&pageid=1582 |tittel=Ministry of Tourism – Syria |besøksdato=2015-05-16 |arkiv-dato=2006-10-03 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20061003125022/http://www.syriatourism.org/index.php?module=subjects&func=viewpage&pageid=1582 |url-status=yes }}</ref>  På 1700-tallet f.Kr. var stedet bebodd av [[arameere]], [[amoritter]] og [[nabateere]]. [[Karavane]]handelen ga byen dens betydning og var dens kilde til stor velstand. Man forsøkte også å drive et jordbruk der; det vitner funn av vannledninger om.

I [[Bibelen]] heter det at [[kong Salomo]] på nytt anla byen<ref>[[Andre Krønikebok]] 8,4_ «Han bygde opp igjen Tadmor i ørkenen og alle byene med lagerhus som han hadde bygd i Hamat.»</ref> som et forrådssted på [[karavane]]veien mellom  [[Middelhavet]] og [[Eufrat]]. Grekerne gav bebyggelsen navnet ''Palmyra'', og de første riktig pålitelige opplysninger om denne greske by stammer fra [[Romerriket]]s tid.<ref>Herman & Georg Schreiber: ''Sjunkna städer'' (1956)</ref>

Tadmors korte storhetstid falt i annen halvdel av [[200-tallet]] da den var et viktig økonomisk sentrum. På 100-tallet f. Kr. havnet Palmyra i Romas interessesfære. Sin største betydning fikk Palmyra etter at [[Petra (by)|Petra]] i 106 e.Kr. ble erobret av Roma.<ref>''Nationalencyklopedin'' multimedia plus, 2000 (uppslagord Palmyra)</ref> Byen hadde gode handelsforbindelser med [[Persia]], [[India]], [[Kina]] og [[Den arabiske halvøy]] i øst, og med middelhavsområdet i vest. Romerriket integrerte byen i sin syriske provins. Keiser [[Hadrian]] gav byen navnet ''Hadrianopolis''.

I Romas svakhetstid på 200-tallet vant [[Odaenathus]] stor selvstendighet og førte krig mot [[sassanidene]]. I 262 ble han av keiser [[Gallienus]] innsatt som keiserens stattholder i Østen.<ref>{{Bokref|redaktör=[[Gunnar Carlquist|Carlquist, Gunnar]] |år=1937 |titel=Svensk uppslagsbok. Bd 20 |utgivningsort=Malmö |utgivare=Svensk Uppslagsbok AB |sid=1214}}</ref>

Odaenathus og hans kvinnelige etterfølger [[Zenobia]] gjorde til Palmyra hovedstad i et stort rike med utstrekning til Lilleasia og henimot Egypt. Han erobret også Mesopotamia, men ble myrdet i 266 eller 267. Zenobia regjerte deretter i en sønns navn og erobret Egypt. Hennes velde ble knust ved keiser [[Aurelian]]<nowiki />s gjenforening av Romerriket. Zenobia og perserne, som var hennes allierte, ble beseiret i [[slaget ved Emesa]] i 272.  Etter hard strid ble hun beseiret av romerne og ble ført til Roma, hvor hun ble framvist i et triumftog. Hennes videre skjebne er usikker. Ifølge noen kilder ble hun henrettet etter triumftoget  - noe som var vanlig - mens andre kilder hevder at hun ble frigitt og giftet seg med en romersk adelsmann, og bodde senere i [[Hadrians villa]] i [[Tivoli (Italia)|Tivoli]] utenfor byen.<ref>{{Bokref|redaktör=[[Gunnar Carlquist|Carlquist, Gunnar]] |år=1937 |titel=Svensk uppslagsbok. Bd 20 |utgivningsort=Malmö |utgivare=Svensk Uppslagsbok AB |sid=1214-15}}</ref> Da romerne gjenerobret Palmyra i [[273]] ble den grundig rasert.

Keiser [[Diokletian]] lot byen gjenoppbygge ca 300 e.&nbsp;Kr., men da vesentlig mindre, og etablerte en romersk militærforlegning her. Også kristendommen nådde frem til Palmyra, og på 300-tallet ble byen bispesete. Hovedkirken fra 300-tallet av det gamle Baal-tempelet. I 527 lot keiser [[Justinian I|Justinian]] befeste Palmyra på nytt og meget sterkt, og stasjonerte her ''dux'' (hertugen) av Emesa med bysantinske styrker ([[Johannes Malalas]] 18,2). Men byens blomstringstid var da forlengst forbi.

I 634 nådde islamske arabere frem til byen, og etter 636 gikk den gamle østromerske bosettingen under for godt. Muslimene overtok helt, og bygde en festning på et fjell like ved. De fleste av beboerne forlot byen, som da lå tilbake som nærmest betydningsløs. Palmyra ble helt ødelagt i 744 av araberne.<ref>{{Bokref|redaktör=[[Gunnar Carlquist|Carlquist, Gunnar]] |år=1937 |titel=Svensk uppslagsbok. Bd 20 |utgivningsort=Malmö |utgivare=Svensk Uppslagsbok AB |sid=1215}}</ref>

Deler av anlegget ble ødelagt av islamistmilitsen ISIL i august 2015.
{{Utdypende|Ødeleggelsen av Palmyra}}

=== Vestlig interesse, utgravninger ===
I middelalderen var byen, da bare en liten bosetting for det meste inne i Baaltempelets ruiner og plassen rundt, vel gått i glemmeboken hva den vestlige verdens bevissthet angår.<ref name="babseeasad">{{Cite book|url=https://books.google.nl/books?id=fWNpIGNFz0IC&pg=PA1021#v=onepage&q&f=false|title=First Encyclopaedia of Islam: 1913-1936|author= M. Th.Houtsma, T.W.Arnold, R.Basset and R.Hartmann|page= 1021|year= 1993}}</ref> Den ble sporadisk besøkt av vestlige reisende, som for eksempel av [[Pietro Della Valle]] (mellom 1616 og 1625), [[Jean-Baptiste Tavernier]] (1638), i tillegg til svenske og tyske oppdagelsesreisende.<ref name="archol">{{Cite book|url=https://books.google.nl/books?id=8kLFfE1qPhIC&pg=PA7#v=onepage&q&f=false|title= Palmyra and Its Empire: Zenobia's Revolt Against Rome|author=Richard Stoneman|page= 7|year= 1994}}</ref> I 1678 besøkte noen engelske handelsmenn byen. Den første akademiske beskrivelse av den kom i en bok skrevet av [[Abednego Seller]] (1705).<ref name="archol" />

I 1751 besøkte en engelsk ekspedisjon ruinbyen og foretok varsomme byggarbeider på de best bevarte av de antikke ruiner. Dette ble ledet av [[Robert Wood]] og [[James Dawkins]]. Etter at ekspedisjonen i 1753 ble fastholdt i et monumentalt illustrert verk, øvet de palmyrenske ruiner en merkbar innflytelse på europeisk klassisistisk arkitektur. Ytterligere besøk av oldtidsforskere og andre slags reisende fulgte, som et av [[Lady Hester Stanhope]] i 1813.<ref name="archol" />

De første utgravninger ble foretatt i 1902 av [[Otto Puchstein]], avløst i 1917 av [[Theodor Wiegand]].<ref name="archo5l">{{Cite book|url=https://books.google.nl/books?id=8kLFfE1qPhIC&pg=PA12#v=onepage&q&f=false|title= Palmyra and Its Empire: Zenobia's Revolt Against Rome|author=Richard Stoneman|page= 12|year= 1994}}</ref> 
[[File:Palmyra after freedom (4).jpg|thumb|left|300px|Det ødelagte Baaltempelet i 2016 etter ISILs ødeleggelser]] 
[[File:Palmyra's_landmarks.png|thumb|left|300px|Overblikk over Palmyras landemerker og ruiner]]
I 1929 innledet den franske generaldirektør for oldtidssaker i Syria og Libanon, [[Henri Arnold Seyrig]], sin omfattende utgravning.<ref name="archo5l" /> 
Til å begynne med måtte han overbevise landsbyboerne, som bodde oppe i ruinfeltet, og å flytte til den landby som ble etablert for dem like ved.<ref name="faho98765">{{Cite book|url=https://books.google.nl/books?id=jv2jHT_GRe0C&pg=PA257#v=onepage&q&f=false|title=Syria|author=Diana Darke|page= 257|year= 2010}}</ref> Flyttingen var ferdig gjennomført i 1932.<ref>{{Cite book|url=https://books.google.nl/books?id=8kLFfE1qPhIC&pg=PA12#v=onepage&q&f=false|title=Palmyra and Its Empire: Zenobia's Revolt Against Rome|author= Richard Stoneman|page= 12|year= 1994}}</ref> Slik kunne utgravningene foregå uforstyrret,<ref name="faho98765" /> mens folket fant seg til rette i det nybygde [[Tadmur]].<ref>{{Cite book|url=https://books.google.nl/books?id=muQ3AAAAIAAJ&pg=PA4#v=onepage&q&f=false|title=Iconography of Religions|author=H. T. Bakker|page= 4|year= 1987}}</ref> Utgravningen ble innstilt på grunn av [[annen verdenskrig]]. Den ble imidlertid gjenopptatt etter krigen.<ref name="archo5l" />

Mellom 1954 og 1956 ble [[Baalshamin]]s tempel utgravd av en sveitsisk ekspedisjon organisert av [[UNESCO]].<ref name="archo5l" /> Fra 1958 ble området av de syriske oldsaksmyndigheter,<ref name="faho98765"/> i tillegg til polske ekspedisjoner ledet av [[Kazimierz Michałowski]] (til 1980) og [[Michael Gawlikowski]] (til 1984).<ref name="archo5l" />