Redigerer Pallaskatt (avsnitt)

== Biologi ==
=== Beskrivelse ===
Pallaskatt er på størrelse med en alminnelig [[huskatt]] og veier normalt cirka {{nowrap|2–5 kg}},<ref name="Castelló (2020)"/> men den gir et ganske annet og mer kompakt inntrykk enn huskatten. Kroppslengden er cirka {{nowrap|45–65 cm}} og halen måler cirka {{nowrap|20–35 cm}}.<ref name="Castelló (2020)"/> Skulderhøyden er normalt {{nowrap|28–35 cm}}.<ref name="Castelló (2020)"/> Lemmene er svært korte og klørne på labbene kortere enn normalt for små katter. Den tibetanske rasen ''nigripectus'' har såvidt noe kortere mål enn [[nominatform]]en, men vekten varierer litt mer ({{nowrap|2–5 kg}} kontra nominatformens {{nowrap|2,3–4,5 kg}}).<ref name="Castelló (2020)"/> Noen syns at pallaskatten kan minne litt om en [[perser]]katt, men denne [[rasekatt]]en er ingen nær slektning.

Pallaskatten har et bredt og kort hode med svært små, avrundede ører, som er bredt ansatt på skallesidene, hvilket gir inntrykk av at dyret har en enda lavere og flatere hodeskalle enn [[flathodekatt]]en har. Øynene er store og gulaktige i fargen, og [[pupill]]ene er i likhet med de store [[brølekatter|brølekattene]] runde.<ref name="Werdelin ''et al.'' (2009)"/> Det er ellers mest vanlig blant [[mindre kattedyr]] med slisseformede pupiller.

[[Pels]]en er svært tettvokst, fluffy og lang, faktisk lengst hos alle ville kattedyr, noe som gir denne katten et meget karakteristisk utseende. Pelsen er grislet og fargen varierer fra gråbeige til gråbrun og rødoransje med hvite hårtupper, noe som gir den et gir et frossent uttrykk. Det er små sorte flekker over kroppen og hodet, men innslaget av svart varierer med utbredelsen. På skalletaket har pelsen et sort prikkmønster. På kinnene har den to karakteristiske mørke striper, som starter under øynene og renner nedover og bakover på kinnene. Disse ansiktsstripene gir katten et [[gaupe]]lignende ansiktsuttrykk. Halen har sort haletipp og er dekket av 4–7 mørke ringer videre oppover halen mot haleroten. Ringmønsteret blir til svake tigerstriper og fortsetter framover fra bakkroppen mot forkroppen på dyrene, men stripene blir raskt duse og variasjoner i utfarging gjør de kan være vanskelig å se hos noen individer.

=== Utbredelse og habitat ===
[[Fil:Вид на плато Укок, в далеке виднеется Табын Богдо Ола.jpg|miniatyr|[[Ukokplatået]] i [[Altajfjellene]] ([[Sibir|Sørvest-Sibir]]) utgjør et typisk [[habitat]] for pallaskatten.]]
Pallaskatten er bredt, men fragmentert utbredt på de fjerntliggende tørre steppene i [[Sentral-Asia]],<ref name="Ross et al. (2020)"/> noe som er opphavet til at den også kalles «steppekatt» på norsk. Dette innbefatter landområder fra [[Iran]] og det sørlige [[Kaukasus]] i sørvest og videre østover til det sørlige [[Sibir]] i [[Russland]], [[Kasakhstan]], [[Iran]], [[Mongolia]], [[Tibet]] og [[Folkerepublikken Kina|Kina]]. Nylig ble det også oppdaget at arten finnes på [[Mount Everest]],<ref name="Brennsæter (28. januar 2023)"/> men mest tallrik er den trolig i Mongolia og det [[Indre Mongolia]].<ref name="Jutzeler (2010)"/>

Arten trives i [[tørt klima]] og på steinete, fjellrike stepper bevokst med gress og kratt, typisk i høyder mellom 440 og {{formatnum:5593 [[moh]]}}.<ref name="Ross et al. (2020)"/> Siden denne katten har korte lemmer og ikke er spesielt hurtig, er den avhengig av et terreng som byr på mange og gode gjemmesteder for å trives. De er sjelden å finne i områder der snødekket har vedvarende på dybder på mer enn {{nowrap|10 cm}}, og et sammenhengende snødekke på {{nowrap|15–20 cm}} antas å markere den økologiske grensen for denne arten,<ref name="Ross et al. (2020)"/> som dessuten må ha god tilgang på gjemmesteder.<ref name="Ross et al. (2020)"/> Arten er også fraværende i regulær [[sandørken]].<ref name="Castelló (2020)"/>

=== Atferd ===
Pallaskatten er solitær og har kun sameksistens med artsfrender i [[paringstid]]en. Paringsskrikene minner om en [[hornugle]]. Hunnen går drektig i 66–75 dager og føder typisk 2–6 unger i [[april]]–[[mai]]. Ungene vokser raskt og er klare til å forlate mora om høsten. Disse regnes som voksne og forplantningsklare fra de er rundt 12 måneder gamle. I [[fangenskap]] blir denne katten omkring 12 år gammel i snitt,<ref name="Castelló (2020)"/> men hvor lenge de lever i snitt i naturen er usikkert.

Arten er mest aktiv i tussmørke, men har også blitt observert på dagtid. Når dyra hviler eller føler seg truet, tar de gjerne tilhold i små steinhuler og smale revner.<ref name="Castelló (2020)"/>

Dietten består for det meste av [[pipehare]] og [[murmeldyr]], men den fanger og spiser også andre [[smågnagere]], [[fugler]], små [[krypdyr]] og [[insekter]]. Arten benytter seg av bakholds- og snikjakt for å fange [[byttedyr]], siden den ikke er særlig hurtig selv. Pelsen gir den imidlertid ypperlig [[kamuflasje]].<ref name="Castelló (2020)"/>

=== Trusler ===
Arten ble tidligere oppført som [[nær truet]] på [[IUCNs rødliste]], men regnes fra 2020 som [[livskraftig]].<ref name="Ross et al. (2020)"/> Nedskaleringen skyldes kun et bedre datagrunnlag for klassifiseringen. Pallaskatt er også (siden [[4. februar]] [[1977]]) oppført på [[CITES|CITES Appendix II]], som omfatter truede arter der den internasjonale handelen må begrenses for å sikre artenes overlevelse.

Den største trusselen er tap av habitat og begrensninger i tilgangen på naturlige byttedyr, spesielt pipeharer og murmeldyr. Disse artene regnes lokalt som [[skadedyr]] mange steder, og folk tror dessuten at de kan spre [[byllepest]] og at de konkurrerer med [[husdyr|husdyrene]] om [[beitemark]]ene.<ref name="iucn" />

Pallaskatten har tradisjonelt blitt jaktet i flere land for sin tykke pels. Internasjonal handel med pels av pallaskatt opphørte for det meste på [[1980-tallet]]. Pallaskattens fett og indre organer brukes til å tilvirke [[tradisjonell østlig medisin]] i [[Mongolia]] og [[Russland]].<ref name="iucn" />