Redigerer Pahlavi-dynastiet (avsnitt)

==Andre verdenskrig==
Etter Tysklands invasjon av Sovjetunionen i juni [[1941]], ble Storbritannia og Sovjet allierte. Begge vendte sin oppmerksomhet mot Iran. Britene og sovjeterne så på den nyåpnede Transiranske jernbanen som en attraktiv rute for å transportere forsyninger fra [[Persiagulfen]] til den sovjetiske regionen. I august 1941, fordi sjah Reza nektet å utvise tyske borgere, invaderte Sovjet og Storbritannia Iran, arresterte sjahen og sendte ham i eksil, tok kontroll over Irans kommunikasjonslinjer og den ønskede jernbanen. I [[1942]] sendte [[USA]], nå alliert av Storbritannia og Sovjet, en militærstyrke til Iran for å hjelpe til med å vedlikeholde og drive seksjoner av jernbanen. Britiske og sovjetiske autoriteter lot sjah Rezas styresystem kollapse og begrenset grunnlovsmessige styresmakter i sine oppgaver. De lot sjah Rezas sønn, [[Muhammed Reza Pahlavi]], overta tronen. 

I januar 1942 skrev de under på en avtale med Iran på å respektere Irans uavhengighet og å trekke sine tropper ut inne seks måneder etter krigens slutt. I 1943 gjentok USA dette løftet under Teheran-konferansen. I 1945 nektet Sovjet å annonsere en tidsplan for tilbaketrekningen fra Irans nordvestre provinser, [[Øst-Aserbajdsjan]] og [[Vest-Aserbajdsjan]], hvor sovjetisk-støttede autonomi-bevegelser hadde dukket opp.

Sovjet trakk sine tropper ut i mai 1946, men spenningen fortsatte i flere måneder. Denne episoden var en av de innledende hendelsene i den startende kalde krigen, etterkrigstidens rivalisering mellom USA og Sovjet.

Irans politiske system ble økende åpent. Politiske partier ble utviklet, og i 1944 var [[Majlis]]-valget det første reelle valget på mer enn 20 år. Utenlandsk innflytelse forble en svært ømtålig sak for alle partier. Det Anglo-Iranske oljeselskapet (AIOC), som var eid av britiske styresmakter, fortsatte å produsere og selge iransk olje. I begynnelsen av 1930-årene begynne noen iranere å tale for nasjonalisering av landets oljefelter. Etter 1946 ble dette en økende populær politisk bevegelse.