Redigerer Paean (avsnitt)

== I gresk poesi og musikk ==
Poetene [[Bakchylides]] og [[Pindar]] står bak de mest paeanere. Paean ble sunget ved Apollons festivaler, særlig ved [[Hyacinthia]], ved banketter, og senere også ved offentlige gravferder. I senere tider ble de adressert ikke bare til gudene, men også til mennesker. På dette viset feiret folk på [[Rhodos]] den [[egypt]]iske herskeren [[Ptolemaios I av Egypt|Ptolemaios I]]; folkene på øya [[Samos]] hyllet den [[sparta]]nske hærføreren [[Lysander]]; og folkene på [[Delfi]] feiret den [[Makedonia (region)|makedonske]] generalen [[Krateros]].

Musikalsk var paean en [[ode]] for [[kor]], og hadde opprinnelig en [[antifon]]isk karakter hvor forsangeren sang i en sørgestil og hvor koret responderte med en enkel, uformell frase; imidlertid utviklet paean til å bli fullstendig korsang. Typisk var paean i [[dorisk toneart]] (merk at antikk dorisk toneart var helt forskjellig fra [[moderne dorisk toneart]], se [[Modal skala]]) og ble fulgt av musikkinstrumentet [[kithara]] som ble betraktet som Apollons eget instrument. Paeanere var ment å bli sunget på slagmarken akkompagnert av [[aulos]] og kithara.

To musikalske fragmenter av paeanere har blitt bevart fra den sene [[antikken]]: en av Limenius fra Athen, og den annen av en ukjent forfatter. Fragmentet fra det førstnevnte har blitt datert til 128 f.Kr.