Redigerer Påskeopprøret i Arbeiderpartiet (avsnitt)

==Henvisning til Gerhardsen i teksten==
En rekke stortingsrepresentanter ble oppringt, og fikk resolusjonen lest opp. «Navnene på underskriverne var så mange at dét gjorde størst inntrykk. Berge Furre forteller at de siste som ble spurt nærmest trodde at det var et vedtak i Arbeiderpartiets stortingsgruppe de skulle slutte seg til», skriver Gustavsen. <ref>Finn Gustavsen: ''Rett på sak'' (Pax Forlag 1979), side 63.</ref>

Å henvise til Einar Gerhardsen i teksten var en bevisst handling – «ved å bruke Einar Gerhardsen i resolusjonen håpet vi å gi inntrykk av at det hele egentlig var ønsket av selveste ”Einar”», skriver Finn Gustavsen.<ref>Finn Gustavsen: ''Rett på sak'' (Pax Forlag 1979), side 62.</ref>

Daværende partisekretær [[Haakon Lie]] er enig i det antagelig hadde effekt å navngi Gerhardsen i teksten:

<blockquote>«Aksjonen var ''tilsynelatende satt i gang for å støtte statsministeren og partiformannen''. Det var hos storparten av stortingsmennene ikke snakk om opprør. Tvert imot, de oppfattet aksjonen som en oppslutning om statsministeren. Like fullt skal en naturligvis ikke se bort fra at den lange dragkampen mellom utenriksministeren og Stortingsgruppa også avspeilte seg. Det var nok mer enn én som så på støtte til Einar Gerhardsen som et eselspark til [[Halvard Lange]].» <ref>Haakon Lie:''.. slik jeg ser det'' (Tiden norsk Forlag 1975), side 146.</ref></blockquote>

I etterkant trakk alle stortingsrepresentantene bortsett fra én underskriftene sine.<ref>Hagen, Andrea Kvamme: [http://www.nrk.no/programmer/radio/norgesglasset/1.895246 Påskeopprøret i 1958], NRK 12. april 2004</ref>