Redigerer Ovn (avsnitt)

== Historie ==
Ovner i forhistorisk tid eller i nyere tids [[jegere og samlere|jeger- og sanker-]]kulturer var jordhuler hvor mat innpakket i blader ble varmet med [[trekull]] eller oppvarmet stein under et dekke av jord. Tidlige kulturer i [[Indusdalen]] og [[Egypt]] hadde ovner bygget av [[leire]] eller [[tegl]], både til matlagning og til brenning av [[keramikk]] og tegl.

[[Grekere|Grekerne]] bakte [[brød]] i [[bakerovn]]er med åpning i front. I [[antikken]] ble [[baker]]faget et eget håndverk som leverte brød og annet bakverk som handelsvare. I [[middelalderen]] kom lukkede ovner i bruk også til oppvarming av boliger, som alternativ til åpen ild i [[Åre (ildsted)|åre]] eller [[peis]]. Murte ovner til oppvarming kunne knyttes til en [[skorstein]] eller være [[bilegger]]e som ble fyrt fra et åpent ildsted i et tilstøtende rom, som regel kjøkken eller stue. Fra 1600-tallet ble det laget bilegger-ovner av [[støpejern]] i [[Tyskland]] og [[Norge]]. De tidligste hadde ofte en kledning eller overbygning av [[keramikk|kakler]]. Frittstående [[vindovn]]er tilknyttet røykpipe fikk stor utbredelse i 1600- og 1700-årene, og særlig i Norge oppsto en mengde [[jernverk]] som leverte [[jernovn]]er som hovedprodukt til det [[Danmark|danske]] og norske marked. Ovnsdøren var utstyrt med ventil for å regulere trekk og tilførsel av [[oksygen]] til forbrenningen. På 1700-tallet ble jernovner i flere etasjer vanlige, for å utnytte varmen i røykgassene bedre.

I [[Sverige]] og [[Tyskland]] ble murte ovner, [[kakkelovn]]er, foretrukket til oppvarming. Deres tidlige utbredeles også i Danmark og Norge førte til at ordet ''kakkelovn'' ble innarbeidet som betegnelse for lukkede ovner. Også ovner av støpejern ble derfor i Danmark-Norge vanligvis kalt ''kakkelovn'' eller ''jernkakkelovn''. Da virkelige kakkelovner kledd med [[keramikk|keramiske]] fliser fikk en viss utbredelse i Norge fra slutten av 1700-årene og utover i 1880-årene, ble de kalt «svenskeovner» for å presisere at de ikke var jernovner.

=== Bål, ljore og pipe ===
Oppvarming og lys ved bruk av ild ga problemer når en laget seg boliger med vegger og tak. Bare å flytte flammene med inn, kunne gi farlige følger, så en bygget et ildsted ([[åre (ildsted)|åre]] eller ''arne''). Dette ble brukt både til matlaging og oppvarming. [[Røyk]]en ble sluppet ut gjennom et hull i taket (ljoren). [[Årestue]]ne var enerådende til en lærte seg å bygge [[skorstein]]er, og [[peis]] ble mere og mere vanlig.

=== Svenske kakkelovner ===
På 1700-tallet oppstod det vedmangel i Sverige fordi jernverkene trengde enorme mengder [[trekull]], og fordi [[peis]] var den viktigste varmekilden i boliger. De utnyttet veden ineffektivt, idet opptil 90 % av varmen forsvant opp gjennom skorsteinen. Regjeringen bestilte i 1767 en ekspertutredning for å utvikle en mer energibesparnede metode for oppvarming. Arkitekt ''Cronstedt'' og general ''Wrede'' foreslo i skriftet «Beskrifning på Ny Inrättning af Kakelugnar Til Weds Besparing» kakkelovner med røykganger som slynget seg gjennom murverket og på veien kunne avgi varme til kanaler som tok inn kald luft nede og slapp ut oppvarmet luft øverst. Kakkelovner ble en stor svensk industri og gjennom 1800-årene den viktigste varmekilden i svenske hus.

=== Andre historiske vedovner ===
[[fil:Jernovn fra Skinnarbøl.jpg|thumb|En eldre jernovn.]]
En ovn bygd av stein, uten skorstein, kalles en [[røykovn]]. Dette var den første type ovn som ble brukt i Norge, men den fikk innpass bare i deler av landet. Stein ble brukt som materiale til en rekke typer åpne ildsteder.
[[Jernovn]]en ble trolig utviklet i Tyskland på 14- og 1500-tallet. Produksjonen av [[støpejern]] ga et slitesterkt og formbart (i smeltet tilstand) materiale, som ikke ble deformert av oppvarmingen som skjedde ved brenning av ved. Det var først og fremst i nordlige strøk slike ovner ble utviklet og brukt. Utformingen av dører med hengsler og regulerbare trekkhull gjorde at oppvarmingen ble mer effektiv. De relativt tynne platene ga god gjennomgang av strålevarme, noe som ble forsterket av at ovnene ble farget svarte.

''[[Kakkelovn]]en'' er oppmurt av [[Bergart|stein]] eller [[tegl]] og kledde med kakler, [[keramikk|keramiske]] elementer. Kaklene  magasinerer varme og avgir den til rommet lenge etter at ilden er sloknet. Til gjengjeld tar det tid før ovnen er tilstrekkelig varm til å varme opp rommet. En effektiv kakkelovn må ha en viss størrelse, og denne typen ildsted ble brukt (og brukes) særlig i større hus. Kakkelovnen er mest kjent i Sverige, og i området omkring Østersjøen. Begrepet kakkelovn ble i Norge også brukt om ovner av støpejern.

Støpejernsovnene kom i flere typer og størrelser:
* ''Kasseovnen'' er satt sammen av seks støpte deler, bunn, topp og fire sider. 
* ''Etasjeovnen'' var kanskje mest vanlig. Den hadde et brennkammer nederst, og varmluften ble ledet gjennom hulrom i flere etasjer før den ble ledet ut.
* ''Rundbrenneren'' var enetasjes, med et system for trekkregulering som gjorde at veden i den holdt seg glødende svært lenge. Lignende ovner lages fortsatt og er i bruk til hytteoppvarming.
* ''Koksovnen'' hadde innlegg av ekstra varmebestandig materiale i keramikk. [[Koks]]brenning ga stor og konsentrert varmeutvikling som ellers ville kunne skade støpejernet.