Redigerer Overvintringsteorien (avsnitt)

==Bakgrunn for teorien==
[[Fil:IMG 6281-Papaver laestadianum.jpg|thumb|[[Læstadiusvalmue]] er en nordlig unisentrisk art og kan ha overlevd istiden i Nord-Norge]]
Mange av plantene i [[de skandinaviske fjellene]] har en utbredelse som er begrenset til to områder: et sørlig som omfatter den nordlige del av [[Jotunheimen]], [[Dovrefjell|Dovre]], [[Sunndalsfjella]] og [[Trollheimen]], og et stort nordlig område som strekker seg fra [[nordlige polarsirkel|polarsirkelen]] til [[Vest-Finnmark]]. Deler av [[Sverige|Nord-Sverige]] og [[Enontekis]] i [[Finland]] ligger også innenfor det nordlige området.

Planter som finnes i begge disse områdene, kalles ''bisentriske'', mens arter som kun finnes i ett av områdene, kalles ''unisentriske''. [[Lapprose]] er et eksempel på en bisentrisk art, [[kantlyng]] er en nordlig unisentrisk art, og [[norsk malurt]] er en sørlig unisentrisk art. Tilhengerne av overvintringsteorien mener at utbredelsen til de bi- og unisentriske artene kan forklares ved adskilte nordlige og sørlige refugieområder.

Mange av de bisentriske artene har sin nærmeste forekomst i fjerne strøk. Lapprose har sin hovedutbredelse på Grønland og i Nord-Amerika og [[Sibir|Øst-Sibir]]. Norsk malurt var tidligere ellers bare kjent fra [[Uralfjellene|Nord-Ural]], men ble i 1952 funnet i [[Skottland]]. [[Masimjelt]] finnes bare i [[Kautokeino]], mens de andre [[underart]]ene av samme art er utbredt i [[Altaj (fjellkjede)|Altaj]], Nord-Sibir og Nord-Amerika.

Rolf Nordhagen og [[Gunvor Snekvik Knaben|Gunvor Knaben]] gjorde omfattende studier av [[Islandsvalmue|fjellvalmuene]] i den skandinaviske fjellkjeden, og [[Artsbeskrivelse|beskrev]] mange underarter med svært lokal utbredelse. De mente at mangfoldet av fjellvalmuer ikke kunne ha utviklet seg i den forholdsvis korte perioden etter istiden, og at disse [[endemisk]]e formene måtte ha overlevd i adskilte refugier.<ref>[[#refNordhagen1933|Nordhagen, 1933]]</ref><ref>[[#refGvoll1992|Gjærevoll, 1992, side 146&ndash;156]]</ref>

Klimaet i områdene sør og øst for den skandinaviske innlandsisen var svært tørt med mye [[løss]] i lufta. Vegetasjonen var en blanding av [[tundra]]- og [[steppe]]planter. Forholdene må ha vært dårlig egnet for mange planter som nå vokser i de skandinaviske fjellene, spesielt de som er avhengig av surt jordsmonn.<ref>{{Kilde artikkel
 | forfatter=E. Dahl
 | tittel=Nunatakkteorien &ndash; hvilket grunnlag har den?
 | publikasjon=Blyttia
 | utgivelsesår=1989
 | bind=47
 | nummer=3
 | side=125&ndash;133
 | url=http://www.nhm.uio.no/botanisk/nbf/blyttia/DR-2010C/Blyttia_47-3.pdf
 | issn=0006-5269}}</ref>

Den første floraen som vokste i [[Oslo]]-området og [[Østfold]] etter at isen smeltet, bestod av lyskrevende planter og hadde få fjellplanter. Funn fra [[eldre dryas]] (ca.&nbsp;14&nbsp;000&nbsp;år siden) i [[Danmark]] inneholder ikke bare fjellplanter, men også arter vi i dag tenker på som [[ugras]], for eksempel [[kornblom]] og [[dunkjempe]]. Her vokste også varmekrevende planter som [[Solroseslekta|solrose]] (''Helianthemum'') og ''[[Ephedra]]''. [[Østersjøen]] dekket i perioder under isavsmeltningen Mellom-Sverige og må ha vært en betydelig barriere for innvandring sørfra.<ref>[[#refGvoll1992|Gjærevoll, 1992, side 171]]</ref>

Overvintringsteorien løser strengt tatt ikke problemet med at norske fjellplanter har sine nærmeste slektninger i fjerne strøk, men bidrar til å skyve problemet bak i tid. Man kan tenke seg at disse plantene før istidene, eller i en [[mellomistid]] eller [[interstadial]], hadde en sammenhengende utbredelse. Isen har splittet opp utbredelsen, og plantene har etterpå ikke kunnet spre seg til hele sitt gamle område.

Man regnet tidligere med fire istider (glasialer) i [[pleistocen]], men [[Isotoptrinn|isotopundersøkelser]] av havbunnssedimenter viser at det var mange flere. Klimaet under en istid skifter mellom svært kalde perioder ([[stadial]]er) og mindre kalde perioder (interstadialer). Under [[Weichsel (glasial)|siste istid]] var det flere interstadialer der klimaet var så mildt at planter kunne vokse i Norge. Hvis overvintringsteorien skal gi mening, bør det presiseres at man mener «overvintring» under [[siste istids maksimum]] for mellom 18&nbsp;000 og 25&nbsp;000 år siden.<ref>[[#refMangerud|Mangerud, 1973, «Kvartær-stratigrafiske vurderinger», side 10&ndash;12]]</ref><ref>[[#refLBT|Vorren og Mangerud, 2006, «Hvor mange istider og hvor store var breene?», side 482&ndash;485]]</ref><ref name="olsen13" >{{Kilde bok
| forfatter=L. Olsen m.fl.
| redaktør=L. Olsen, O. Fredin og O. Olesen 
| utgivelsesår=2013
| artikkel=Quaternary glaciations and their variations in Norway and on the Norwegian continental shelf
| tittel=Quaternary Geology of Norway, 
| forlag=Geological Survey of Norway Special Publication
| bind=13
| side=27–78
| url=http://www.ngu.no/upload/Publikasjoner/Special%20publication/SP13_s27-78.pdf
| issn=0801–5961
| isbn=978-82-7385-153-6}}</ref>

Overvintringsteorien ble utviklet for å forklare forhold på Den skandinaviske halvøy, men tilsvarende teorier er blitt formulert for andre nordatlantiske områder som Grønland, [[Island]], [[Svalbard]] og det østlige [[Canada]].<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=H.H. Ægisdóttir og &THORN;.E. &THORN;órhallsdóttir
| tittel=Theories on migration and history of the North-Atlantic flora: a review
| publikasjon=Jökull
| utgivelsesår=2004
| nummer=54
| side=1&ndash;16 
| url=http://pages.unibas.ch/botschoen/pdf/2004aegisdottir.pdf
| issn=0449-0576}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=G.H. Miller m.fl.
| tittel=Testing the nunatak refugia hypothesis in the eastern Canadian Arctic with cosmogenic nuclides <sup>14</sup>C, <sup>10</sup>Be, and <sup>26</sup>Al
| publikasjon=American Geophysical Union, Fall Meeting 2008, abstract #PP53A-08
| utgivelsesår=2008
| bibcode=2008AGUFMPP53A..08M}}</ref> Alpene har mange flere endemiske plante- og dyrearter enn Den skandinaviske halvøy, og helt siden slutten av 1800-tallet er det blitt diskutert hvordan de overlevde istidene. Også her er det to konkurrerende teorier: enten flyttet artene til refugier utenfor iskappen, eller så overlevde de på områder som stakk opp av isen.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=I. Stehlik
| tittel=Resistance or emigration? Response of alpine plants to the ice ages
| publikasjon=Taxon
| utgivelsesår=2003
| bind=52
| side=499&ndash;510
| url=http://labs.eeb.utoronto.ca/barrett/Ivana/taxon_Stehlik_high.pdf
| issn=0040-0262
| besøksdato=2012-02-24
| arkiv-dato=2017-08-09
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170809110133/http://labs.eeb.utoronto.ca/barrett/Ivana/taxon_Stehlik_high.pdf
| url-status=død
}}</ref>