Redigerer Otterøya (avsnitt)

== Historie ==

Øya var en del av [[Fosnes]] kommune 1838–1912. [[Otterøy]] var en selvstendig kommune fra [[1913]] til den ble en del av Namsos i [[1964]]. Den nordligste delen av øya, gjerne kalt Ytterodden eller Finnangerodden, tilhørte da Fosnes.

Fra gammelt av var båt det naturlige framkomstmidlet. Mot slutten av 1800-tallet begynte rutetrafikk med dampbåt fra Namsos til de ulike distriktene på namdalskysten, først med [[Namsos Dampskibsselskap]] i 1867. Da [[Namdalens Aktie-Dampskibsselskab]] ble etablert i 1890, fikk Otterøya flere anløpssteder: [[Survika]], [[Fosslandsosen]], [[Årnes (Namsos)|Årnes]] og [[Finnanger]]. I Sør-Namsen hadde [[Skomsvoll]] og [[Skorstad]] båtanløp.<ref>Nils Chr. Brandtzæg (1990): [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010092708056 ''Namdalens aktie-dampskibsselskap 1890-1970'']</ref><ref>Ekker, Johs. (1951). [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014060408190 ''Soga åt Otterøy heradstyre''.] s. 328, 381.</ref> Fra 1959 begynte det å gå ferje over Lokkaren mellom Otterøya og [[Varpneset]] og kort tid etter begynte [[Fylkesbilene i Nord-Trøndelag|Fylkesbilene]] med daglige bussruter.<ref>Sigurd Krekling m.fl (1963): [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012060724003 ''Vemundvik kommune 1891-1963''] s. 22.</ref> 2. desember 1977 fikk Otterøya fastlandsforbindelse da den 435 meter lange hengebrua over Lokkaren ble åpnet.<ref>Aftenposten 3.12.1977.</ref>

[[Fosnes Telefonsamlag]] fikk konsesjon 4.9.1899 med linje til Namsos ([[Namdalens Telefonforening]]). Samlaget ble oppløst året etter og anlegget delt mellom [[Otterøens Telefonsamlag]] og [[Joøen-Salsnesset Telefonsamlag]]. [[Statland Telefonselskap]] på «Sørsida» av Fosnes kommune fikk konsesjon 29.1.1898.<ref>Ingolf Lenæs (Norsk landstelefonforening 1966): [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041901058 ''Privat-telefonen i Norge'']</ref> Telefonsentralen på Otterøya lå på Skomsvoll. Fra 1906 ble den en av stasjonene som mottok stormvarsel fra Meteorologisk institutt i Bergen.<ref>Ekker, Johs. (1951). [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014060408190 ''Soga åt Otterøy heradstyre''.] s. 364.</ref>

Etter at det fylkeseide [[Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk]] ble etablert i 1919, vedtok Otterøy herredsstyre å opprette kommunalt e-verk. I 1923 ble det ansatt bestyrer for e-verket, og i løpet av de neste årene ble ledningsnettet bygd ut.<ref>Ekker, Johs. (1951). [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014060408190 ''Soga åt Otterøy heradstyre''.] s. 416f, 422.</ref> E-verket ble overtatt av fylket 1. juli 1943.<ref>Det norske næringslivs forlag (1946): [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012111406109 ''Det Norske næringsliv. 3 : Nord-Trøndelag fylkesleksikon''] s. 448.</ref>

Otterøya hadde i 1960 et innbyggertall på 1076, noe som inkluderte den delen av Elvalandet som tilhørte Otterøy kommune. I 1970 var folketallet redusert med ⅓ til 712, inkludert den delen av Elvalandet som nå tilhørte Namsos. Åpningen av [[Lokkaren bru]] i 1977 bidro trolig til at befolkningen i 1980 var økt til 930. Elvalandet var da blitt egen tellekrets med 58 innbyggere. I 1990 var befolkningen på Otterøya 956, men hadde gått ned til 809 i 2001.<ref name=SSB/>

Fra gammelt av besto Otterøya av flere mindre lokalsamfunn, til dels representert ved de tidligere skolekretsene. Hasselberg skole på [[Skomsvoll]] var den største og dekte den sørlige halvdelen. [[Alte]] skolekrets gikk i utgangspunktet på tvers av hele den midtre delen av øya, men i 1948 fikk [[Skorstad]] egen skole. Devikmo skole dekte den nordlige delen som fram til 1964 tilhørte Fosnes kommune. Planer om sammenslåing av kretsene ble framskyndet da Hasselberg skole brant 14. august 1963. I 1967 ble den nybygde sentralskolen ved [[Fosslandsosen]] tatt i bruk etter at det først hadde vært en opphetet strid om plasseringen. Hit kom også elevene fra skolen på [[Hoddøya]].<ref>Kristi Lunde Stene (1995): [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009101300062 ''Namsos - din kommune. 3 : Glimt fra lokalhistoria''] s. 65.</ref>