Redigerer Ottar fra Hålogaland (avsnitt)

== Liv og virke ==
[[Fil:Ottars reise.jpg|thumb|350 px|Kart over Ottars reiser, først nord til Nordishavet, deretter sør til London.]]
Ottar fortalte at han bodde lengst nord av alle nordmenn, og hans hjem var ved havet i «Halgoland» nord i Norge.<ref>Thorpe 1900, s. 248–249, 252–253.</ref> Halgoland er i moderne [[historiografi]] blitt identifisert som [[Hålogaland]], en historisk region i [[Nord-Norge]] som tilsvarer [[Nordland]] fylke og de sørlige delene av [[Troms]] fylke.<ref>Masdalen 2010, s. 4; Birgisson 2008, s. 153.</ref> Mens større presisjon ikke er mulig, er Ottars hjem antydet å være [[Senja]], [[Kvaløya]] og [[Malangen]], alle ikke langt fra dagens by [[Tromsø]]. Han hevdet å være en ledende mann i sitt hjemland, kanskje forstått som en høvding eller stormann.<ref name="Masdalen_4">Masdalen 2010, s. 4.</ref><ref>Berglund, Birgitta (1994): «Saga, sentra og kystbosetning» i: ''Helgelands historie'' '''2''', Helgeland Historielag, s. 34. Berglund karakteriserer Ottar som «stormann».</ref> Han beskrev seg selv som rik og eide 600 tamrein hvor seks av dem var «lokkerein» for å fange villrein.<ref name="Thorpe_250-251">Thorpe 1900, s. 250–251.</ref> Informasjon om 600 tamrein er punktet i hans fortelling som er det mest omdiskuterte.<ref>Berglund, Birgitta (1994): «Saga, sentra og kystbosetning» i: ''Helgelands historie'' '''2''', s. 35.</ref> Han fortalte også at han «hadde mer enn tjue kuer med horn, og tjue sauer, og tjue svin, og det lille han pløyde, pløyde han med hester.»<ref name="Thorpe_250-251"/> Men hans fremste rikdom var [[finneskatten]]<ref>Angelsaksiske Orosius benytter «gafol» for finneskatten, som har betydningen «skatt, tributt, leie, renter»; jf. [http://bosworth.ff.cuni.cz/013177 «gafol»] i: ''Bosworth-Toller Anglo-Saxon Dictionary'' (2010). Karlsuniversitetet, Praha.</ref><ref>Whitaker 1981, s. 5–6. Finneskatten må betraktes som en form for avgift for å kunne få lov til handle med pelsverk mot «jern og andre importerte varer som deres eget miljø manglet».</ref> som til dels ble betalt med pelsverk, huder eller skinn, dels med fuglefjør/dun, hvalbein og reip av hvalskinn eller selskinn.<ref>Berglund, Birgitta (1994): «Saga, sentra og kystbosetning» i: ''Helgelands historie'' '''2''', s. 34</ref> Mer spesifikt fortalte han at de fremste blant «finnene», det vil si [[Samer|samene]], betalte 15 mårskinn, 5 reinsdyrskinn, 1 bjørneskinn, 10 ''amber'' (sekker) med dun,<ref>''Amber'' var en måleenhet i angelsaksiske England, og definert som tørrmål på 4 ''busheler''; jf. [http://bosworth.ff.cuni.cz/001572 «amber»] i: ''Bosworth-Toller Anglo-Saxon Dictionary'' (2010). Karlsuniversitetet, Praha. En ''bushel'' var en mål på 8 keiserlige gallon (4,546 l, USA 3,785 l), våt eller tørr, jf. [http://dictionary.cambridge.org/dictionary/british/bushel?q=bushel «bushel»] i: ''Cambridge Dictionaries Online'' (2013).</ref> en kappe av bjørnskinn eller oterskinn, og to skipsreip, hver 60 ''[[alen]]'' lange,<ref>[http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=Alen&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=begge «alen»], ''Bokmålsordboka''</ref> gjort av enten hvalskinn eller selskinn.<ref>Thorpe 1900, s. 250–1; Whitaker 1981, s. 6.</ref> I sammenligning forteller ''[[Egils saga]]'' at [[Torolv Kveldulvsson]] sendte et skip til England laste med skrei, huder, røyskattskinn, gråverk og andre skinnvarer. Stormenn fra Nord-Norge handlet således direkte med England. På tilbaketuren var skipet lastet med [[hvete]], [[honning]], [[vin]] og klede. Begge hadde åpenbart nok folk hjemme til å ta seg av styre og stell mens de var borte på handelsreise mesteparten av året.<ref>Berglund, Birgitta (1994): «Saga, sentra og kystbosetning» i: ''Helgelands historie'' '''2''', s. 34, 86</ref>

Ottar nevnte fuglefjær, som på [[angelsaksisk]] ble notert ned som ''Fugela feðerum''. Det kan være fjør fra [[lundefugl]], som det ble fanget både for sitt kjøtt som sine fjør. Ordet [[dun]] fantes ikke på angelsaksisk da Ottars fortelling ble nedtegnet, og kom først inn i engelsk språk på [[1300-tallet]]. ''Fugela feðerum'' kan da like gjerne bety dun da det ikke var et eget ord for det. Ottars fortelling viser at dun eller fjør ble innsamlet i store mengder i Nord-Norge allerede i [[vikingtiden]] og var en handelsvare av betydning. Dun eller fjør er også funnet i graver fra vikingtiden.<ref>Berglund, Birgitta (1994): «Saga, sentra og kystbosetning» i: Helgelands historie'' '''2''', s. 77-78</ref>

Andre kilder til Ottars rikdommer var jakt på [[hval]] og [[hvalross]]. Han forteller at hans eget land var best for å jakte på hval med hvalross som var opp 7 sju alen lange og hvaler bortimot 50 alen lange, og med fem mann hadde han drept seksti av dem på to dager.<ref name="Thorpe_250-251"/> Dette antallet synes urimelig høyt. Historikeren Kjell-Olav Masdalen foreslår at det framfor hvaler var hvalrosser som ble drept.<ref>Masdalen 2010, s. 13</ref> Reip framstilt fra hvalskinn var av betydelig verdi. Ottar fortalte dessuten at hvalross hadde «meget edelt bein sine tenner»,<ref name="Thorpe_248-249">Thorpe 1900, s. 248–249.</ref> og han fraktet med en del til kong Alfred.<ref name="Thorpe_248-249"/>

Det mest verdifulle Ottar har tilgang til kan ha vært støttenner fra hvalross. De er rundt en halvmeter lange og egner seg til utskjæringer på samme måte som elfenben fra elefanter. Elfenben var svært høyt verdsatt for produksjon av luksusgjenstander for de europeiske hoffene. Uten at en vet det med sikkerhet, regner historikere det som sannsynlig at slike støttenner ble eksportert fra Finnmark, spesielt etter 850.{{sfn|Storli|2006|p=27–32}}

Ottar fortalte utførlig om de varene som ble sendt med skipene sørover, men sier ikke noe om hva som ble transportert i retur. Imidlertid viser de arkeologiske undersøkelsene av gravplasser store mengder med importerte gjenstander som smykker og våpen. Spesielt har utgravningene fra høvdingsete [[Borg (Vestvågøy)|Borg på Vestvågøy]] vist en omfattende rikdom i form av gullgjenstander og fint dekketøy av importert glass og keramikk.{{sfn|Storli|2006|p=21–23}}

Ottar er forstått som hovedsakelig en handelsmann, skjønt det har vært spekulert om hans besøk hos kong Alfred var knyttet til kongens planer om en krigsflåte, et behov for å rømme fra den norske kongen [[Harald Hårfagre]], eller behov for å gjenvinne en tapt formue.<ref name="Whitaker_6">Whitaker 1981, s. 6.</ref> Antropologen Ian Whitaker noterer at det finnes «ingen bevis» som støtter disse tankene.<ref name="Whitaker_6"/> At Ottar besøkte handelsstedene [[Skiringssal]] og [[Hedeby]] er en sterk indikasjon på hans egentlige ærend. Det er ingen direkte redegjørelse for hvorfor han reiste til [[Wessex]] eller forklaring på hvorfor han besøkte kong Alfred, men indirekte er det en normal oppførsel for en som har handelsvarer å selge. At Torolv Kveldulvsson gjorde det samme senere forsterker denne indikasjonen.