Redigerer Oseanstormsvale (avsnitt)

== Biologi ==
Den er {{nowrap|15–20 cm}} lang og veier {{nowrap|28–50 g}}.<ref name="Drucker, Carboneras, Jutglar & Kirwan (2020)"/> [[Vingespenn]]et utgjør 34–42 cm.<ref name="Drucker, Carboneras, Jutglar & Kirwan (2020)"/> Den er litt større enn [[havsvale]]n og kan bli opptil ti år gammel. Fuglen er stort sett mørk brun i alle [[fjærdrakt]]er, bortsett fra et hvitt bånd over vingene og et bredt hvitt bånd i overgangen mellom kropp og halefjær. Forskjellen mellom oseanstormsvalen og havsvalen er de hvite båndene over vingene, lengre ben og den ensfargede undersiden av vingene. 

Det er tre underarter, og svært lite skiller [[nominatform]]en fra ''exasperatus''. Sistnevnte skal imidlertid være litt større, men det er uklart om forskjellen kan være klinisk. Minst er ''chilensis'', som opprinnelig ble differensiert på grunn av sine kortere vinger – {{nowrap|34–38 cm}} kontra {{nowrap|36–42 cm}}.<ref name="Drucker, Carboneras, Jutglar & Kirwan (2020)"/> I ettertid har det imidlertid vist seg at denne underarten også skiller seg fra de to andre på andre punkter, blant annet forskjeller i utfargingen av fjærdrakten.<ref name="Drucker, Carboneras, Jutglar & Kirwan (2020)"/>

Oseanstormsvalens flukt er en mer direkte glideflukt enn hva de fleste stormfuglene har, men som dem har den for vane å hoppe og lage lette, forte regnaktige lyder ved å slå på vannet mens den spiser [[plankton]] fra havets overflate. En forskjell er at den holder vingene mer oppreiste enn de andre stormfugler. Som havsvalen har den en tendens til å holde til i flokk, og den er også kjent for å følge skip. Ofte kan en lav pipende lyd høres når fuglene spiser. Fuglen spiser først og fremst [[krill]], men også andre [[krepsdyr]] og [[blekksprut]]er. 

Langs kysten av [[Antarktika]], på [[Falklandsøyene]], [[Kerguelen]], [[Heard- og McDonaldøyene]] og [[Bouvetøya]] og nærliggende øyer, hekker den i kolonier nær havet. Der bygger den rede i hulrom i berget eller i en grop i myk jord der den legger et enkelt hvitt egg. Denne [[stormfugl]]en ligger på redet kun om natten, og unngår slik å bli offer for [[måser]] og [[joer]]. Om natten er månelys, vil den ikke komme til redet i det hele tatt. Som de fleste petrellene kan den ikke gå særlig bra, det er begrenset til avstanden mellom der den lander og redet.

Resten av året tilbringes på sjøen, og når vinteren setter inn på den sydlige halvdelen av jorden migrerer den til de nordlige hav. Den er da et vanligere syn i [[Nord-Atlanteren]] enn i [[Stillehavet]]. Utenfor hekkesesongen holder den til på åpent hav noe som, ved siden av at hekkeplassene er utenfor allfarvei, gjør at oseanstormsvalen er vanskelig å observere fra land. Unntak forekommer ved sterk storm, da fuglene kan bli tvunget (blåst) inn til kysten.

Den er vanlig utenfor [[Nord-Amerika]]s østkyst når det er sommer der, og den store utbredelsen av denne [[fugl]]en i [[Europa|europeiske]] farvann har blitt lagt merke til under havtokter. Fortrinnsvis har dette skjedd i området rundt [[Scillyøyene]], [[Storbritannia]].

Oseanstormsvalen er [[Oglethorpe University]]'s [[maskot]].