Redigerer Oscar Wilde (avsnitt)

=== Utdannelse ===
Oscar fikk hjemmeundervisning til han var ni år gammel, hvorpå han begynte på Portora Royal School i [[Enniskillen]] i grevskapet [[Fermanagh (grevskap)|Fermanagh]] (1864–1871). Deretter studerte han klassisk litteratur ved [[universitet]]et i Dublin til 1874, hvor han vant Berkeleys gullmedalje for sin innsats. Han fikk et [[stipend]] til universitetet i [[Oxford]], hvor han studerte videre til 1878, og ble belønnet med et stipend til Magdalen College i [[Oxford]]. Efter Wildes død fant vennene hans en [[pant]]eseddel på medaljen. Edward Carson var en flittigere student enn Wilde, og kom mer enn tyve år senere til å gå løs på ham i retten i London.<ref>[[#refHolland1998|Holland 1998]], s. 38.</ref> Wilde var så sikker på at han ville lykkes i å få stipendet, at han ikke gadd å ta eksamen det tredje året han var ved Trinity. I stedet hjalp han sin lærer i klassisk [[filologi]], John Mahaffy, med å lese korrektur på Mahaffys bok ''Social Life in Greece from [[Homer]] to [[Menander]]''. Her hadde Mahaffy gjort det uvanlige for sin samtid å skrive om [[homofili]]. Boken ble utgitt i november 1874 og inneholdt en takk for hjelpen fra «herr Oscar Wilde fra Magdalen College». På grunn av kritiske kommentarer ble avsnittet om homofili og takken til Wilde fjernet fra andre utgave.<ref>[[#refHolland1998|Holland 1998]], s. 39.</ref>

[[Fil:Oscar Wilde (1854-1900), by Hills & Saunders, Rugby & Oxford 3 april 1876.jpg|thumb|upright|alt=Oscar Wilde posing for a photograph, looking at the camera. He is wearing a check suit and a bowler hat. His right foot is resting on a knee high bench, and his right hand, holding gloves, is on it. The left hand is in the pocket. Oscar Wilde at Oxford.|Oscar Wilde som 21-åring i Oxford.]]
Dagen etter tyveårsdagen sin ankom Wilde Oxford, der han studerte videre til 1878, og gjorde seg bemerket med uttalelser som: «For hver dag finner jeg det mer og mer vanskelig å leve opp til det blå [[porselen]]et mitt.» Men han var også en fremragende student med toppkarakterer til begge de store eksamener i 1876 og 1878, og ved muntlig eksamen ble det sagt at eksaminatorene brukte mer tid på å gratulere ham med prestasjonene hans enn på utspørring om de skriftlige besvarelsene.<ref>[[#refHolland1998|Holland 1998]], s. 43.</ref> Han skrev senere at de to store vendepunktene i livet hans var da faren sendte ham til Oxford, og da samfunnet sendte ham i fengsel. Sommeren 1875 reiste han til [[Italia]] med professor Mahaffy, der han beskrev [[katedral]]en i [[Milano]] som «et grufullt feilgrep», og ikke hadde råd til å bli med helt til [[Roma]]. 19. april 1876 døde faren, og Wilde fikk det enda trangere økonomisk. Hans far hadde vært generøs mot mødrene til de uekte barna sine og belånt eiendommene, men Wildes halvbror betalte ned på gjelden, slik at familien fortsatt kunne bo i hjemmet. For Wilde var det en stor sorg at ikke faren fikk oppleve hans strålende eksamensresultater to måneder etterpå: «Min far ville gledet seg sånn over det. Det fratok meg helt gleden over karakterene.»<ref>[[#refHolland1998|Holland 1998]], s. 55–56.</ref>

I 1877 fikk Wilde anledning til å reise med professor Mahaffy til [[Hellas]]. På hjemveien møtte han venner i Roma, og var til privat [[audiens]] hos [[pave]] [[Pius IX]]. Dette kan kanskje forklare hvorfor halvbroren Henry, da han plutselig døde, etterlot Wilde bare 100 pund og halvdelen av en fiskerhytte i [[Connemara]], på betingelse av at Wilde forble protestant i fem år til, mens storebroren Willie arvet 2000 pund. Reisen ble ellers årsak til at Wilde returnerte en måned for sent til Magdalen, og derfor ble utvist for resten av [[semester]]et og bøtelagt. Han dro i stedet til [[London]] og anmeldte åpningen av Grosvenor-galleriet, den første offentliggjorte [[prosa]]teksten hans. Siste året ved Magdalen arbeidet han hardt foran den avsluttende eksamenen sin, gikk ut som den beste i kullet, og mottok dessuten universitetets [[poesi]]-pris.<ref>[[#refHolland1998|Holland 1998]], s. 62–63.</ref>