Redigerer Orografisk heving (avsnitt)

=== Nedbør ===
Nedbør som oppstår som følge av orografisk heving skjer mange steder i verden. I Norge er [[Vestlandet]] et godt eksempel på at orografisk heving fører til nedbør. Fuktige luftmasser fra [[Nordsjøen]] går ofte østover og blir presset oppover av [[Langfjellene]]. Dette er en av hovedårsakene til at Vestlandet er det våteste området i landet (og et av de våteste i Europa). 

Orografisk nedbør er nedbør ([[regn]], [[snø]], [[sludd]] eller [[hagl]]) som oppstår fordi en luftmasse presses oppover et fjell eller en åsog blir kondensert lenger oppe i atmosfæren. Nedbøren kan være jevn eller bygepreget, avhengig av hvorvidt luften som presses tilværs er [[stabil]] eller [[ustabil]]. Når [[Vanndamp|vanndampen]] går over til regn (kondenseres), frigjøres en del varme, så lufta blir ikke så mye avkjølt på vei oppover som høydeforskjellen skulle tilsi. Når den samme luftmassen går ned igjen på andre siden av fjellet, er den tørr. Da blir den varmere grunnet friksjon mot andre molekyler og mindre trykk. Da skapes det en [[Føn|fønvind]] og skyene løses opp sammen med pent vær. 

Andre eksempler fra verden er:
* Østkysten av [[Australia]], som ofte har vedvarende østlig vind. 
* Fjellene i [[New Zealand]], som ofte møter vedvarende vestlig vind fra [[Stillehavet]].
* Sørlige områder av [[Andesfjellene]], som møter vestlig vind fra Stillehavet.
* Nordvest-[[USA]] og [[Canada]] har ofte vedvarende vestlig vind fra Stillehavet. 

Steder på sjøsiden av fjellrekker kan ofte få over 2500 mm nedbør i løpet av et år. Ofte finner vi disse områdene i [[lavtrykk]]sbanene, som derfor får ekstra mye nedbør.