Redigerer Originalisme (avsnitt)

== Argumenter for originalismen ==
Originalistene vil først og fremst forhindre at lovanvenderne – altså dommerne – skulle tilta seg rollen som lovgivere, ved at de tillegger en rettsnorm en annen eller en videre betydning enn hva som var opprinnelig intendert eller oppfattet, og med dette egentlig endre normens selve substans.{{Tr}}

Originalistene sier at ved den demokratiske maktfordeling sikres ved at det den lovgivende eller den forfatningsgivende myndighets oppgave - ikke den dømmende myndighets oppgave - å modernisere det man oppfatter som utdaterte normer, og da ved å vedta endringer i lovtekstene.{{Tr}} Ved dette sikres rettssikkerheten, og slik forhindres et ''dommernes diktatur'' eller ''elitenes diktatur''.{{Tr}}

Det finnes også ytterligere argumenter for den originalistiske ansats:{{Tr}}
* I et demokrati kan borgerne uten videre øve innflytelse ved å velge lovgivere som reviderer lovene slik at deres ordlyd eller målinnretning tilpasses nye behov og forhold. Det er derfor unødvendig å presse på loven en ny og «moderne» tolkning. Borgerne kan ved de politiske valg stemme på kandidater som gir dem lovgivere som fremlegger og får vedtatt nye lover eller justeringer av de gamle.
* Originalismen gir oss en eneste objektive mulighet til å tolke lovene – ved det at man utforsker den opprinnelige lovgivers vilje. Gir man avkall på denne fremgangsmåte, gis dommerstanden et langt større spillerom til å få utløp for personlig farvelagte og politiske fortolkninger.
* [[Prejudikat|''Stare decisis'']] – det prinsipp at man ved ellers like omstendigheter skal tolke loven i pakt med tidligere rettskjennelser – ville miste sitt grunnlag dersom man avviser den originalistiske vurderingsmåte. 
* Dersom lovenes betydning skulle forandres ved stadig endrede samfunnsforhold, hvorfor der det da retten som skal gjøre opp regningen – og ikke parlamentet, som velges direkte av folket og dermed langt medre kjenner tidens pulsslag?