Redigerer
Origami
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Typer av origami== Det finnes mange typer av bretting origami kan deles inn i, her nevnes bare de viktigste: ;Bevegelige figurer : i origami forekommer ofte. Mange av modellene er bevegelige på mange måter. Bevegelig origami er ofte fugler eller dyr, men også tekniske modeller. Ofte holder og beveger man en del av modellen for å få en annen del, for eksempel vingene, til å bevege seg. ;Modulær origami : består av å sette et antall like brikker sammen til en ferdig modell. Normalt er de enkelte brikkene enkle, men monteringen kan være komplisert. Mange av de modulære origamimodellene er dekorative baller eller mangekanter. Modeller er laget av regulære mangekanter opp til og med 19-gon. ;Våtbretting : er en origamiteknikk for produksjon av modeller med myke kurver i stedet for geometrisk rette folder og flatt underlag. Papiret er dampet slik at det kan formes lett. Den endelige modellen holder sin form når det tørker. Den kan brukes for eksempel til å produsere svært naturlige dyremodeller. ;Enkel origami : eller Pureland origami er origami med den begrensning at bare én brett kan gjøres av gangen, mer kompliserte folder som omvendt brett er ikke tillatt, og alle bretter er klart definerte. Den ble utviklet av John Smith i 1970 for å hjelpe uerfarne brettere eller de med begrenset motorikk. Noen designere liker også utfordringen med å skape gode modeller innenfor svært strenge rammer. ;Origami tessellasjoner : er en gren av origami som har vokst i popularitet det siste, men den har en omfattende historie. Tessellasjoner betyr «flislegging» av planet, der en samling av todimensjonale figurer fyller et plan eller flate uten hull eller overlappinger. ;Kirigami : er en gren av origamien hvor det er lov til å gjøre kutt og klipp. I tradisjonell origami er dette ikke lov. Bare i det siste århundret er begrepet Kirigami utviklet for å skille den fra «rene» origamien. Vi kjenner det som å brette og så klippe for å lage blomster eller snøkrystaller. ;Matematisk origami : handler om å finne løsninger på bretteproblemer, ofte innen f eks industri og romfart. Matematiske løsninger ved hjelp av computere blir stadig mer anvendt. For eksempel innen romfart har [[Miura bretting]] blitt utviklet for å kunne folde sammen enorme solpaneler for satellitter under transport. Samme teknikk kan for å få bedre bretting av turistkart. Problemer som ikke lar seg løse eller er svært kompliserte med passer og linjal, lar seg noen ganger løse med få bretter. Det klassiske problemet med dobling av en kube (finne tredje rot av 2) er umulig med passer og linjal, men kan gjøres med fem svært enkle bretter. Har vi et kvadratisk ark klarer vi lett å dele en side i to like deler, men å finne <math>\tfrac{1}{3}</math>, <math>\tfrac{3}{8}</math> eller <math>\tfrac{5}{6}</math> krever bare to enkle bretter. ;Teknisk origami : er et felt som er utviklet hånd i hånd med matematisk origami. Tidligere ble nye figurer og modeller utviklet kun ved prøving og feiling, nå tillater matematisk origami at brettemønstere og strukturer kan plottes ut på forhånd. ;Servietter : er det en lang kultur for å brette i dekorative figurer. ;Papirfly : er små lekefly laget av papir. Papirfly har egenskaper som et glidefly, og lages gjerne som den enkleste form for origami. Bruken av papirfly som leketøy har antatt opprinnelse i Kina for 2000 år siden, der drager var populære leker. Leonardo da Vinci er også av og til antatt som oppfinneren av papirfly, selv om dette er omstridt da kineserne oppfant både papir og draken. Da Vinci skrev imidlertid om å lage modellfly av pergament. ;Utbrettsbok : eller sprettoppbok er en teknikk hvor figurene spretter opp eller reiser seg fra papiret. Pop-up-effekter brukes også i gratulasjonskort og liknende trykksaker.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon