Redigerer Orden (utmerkelse) (avsnitt)

===Historisk opphav===

Opprinnelsen til de nåværende offentlige ordener er [[middelalderen]]s ridderordener, som igjen hadde geistlige ordener av [[munk]]er som forbilder. Allerede på 500-tallet, med [[Benediktinerordenen]], ble det etablert kristne brorskap. Denne fikk følge av flere andre [[Religiøs orden|religiøse ordener]], som [[dominikanerordenen]], [[cistercienserordenen]] og [[fransiskanerordenen]].

I [[Korstog|korstogstiden]] ble det dannet geistlige ridderordener basert på adelige krigere, som [[Tempelridderordenen]] (dannet 1119, stadfestet av [[Pave|paven]] 1128), [[Johanitterordenen]]<ref>Guy Stair Sainty: «The Sovereign Military Hospitaller Order of Malta» i Guy Stair Sainty og Rafal Heydel-Mankoo: ''World Orders of Knighthood and Merit'', Buckingham: Burke's Peerage, 2006, s. 7–54.</ref> (stadfestet av paven 1113) og [[Den tyske orden]]<ref>Guy Stair Sainty: «The Teutonic Order» i Guy Stair Sainty og Rafal Heydel-Mankoo: ''World Orders of Knighthood and Merit'', Buckingham: Burke's Peerage, 2006, s. 121–136.</ref> (stadfestet av paven 1191). Disse ridderordener hadde de religiøse ordener som forbilde, men hadde særlig militære formål i kamp for [[kristendommen]]. De kunne også ha verdslig makt og utgjøre grunnlaget for statsdannelser. I kampen for gjenerobring av [[Den iberiske halvøy]] fra [[Maurere|maurerne]] ble det også dannet geistlige ridderordener: [[Alcantaraordenen]] (1156), [[Calatravaordenen]] (1158), [[Avizordenen]] (1162), [[Santiago-ordenen]] (1170) og [[Montesaordenen]] (1316).<ref>Guy Stair Sainty: «The Spanish Military Orders» i Guy Stair Sainty og Rafal Heydel-Mankoo: ''World Orders of Knighthood and Merit'', Buckingham: Burke's Peerage, 2006, s. 97–119.</ref> Noen av disse har overlevd fram til i dag. 

De første ridderordener var verdslige maktfaktorer og kom raskt i en rivaliserende stilling til konge- og fyrstemakten. I tre tilfeller var ridderordener også [[stat]]sdannende gjennom oppkomsten av ordensstater, det vil si statsdannelser der [[suverenitet]] utøves av en ridderorden med stormesteren som [[statsoverhode]]. [[Den tyske orden]] spilte en slik statsdannende rolle i [[Baltikum]]. Også [[Johanniterordenen]] opprettet ordensstater, først på [[Rhodos]] og deretter på [[Malta]]. Sistnevntes kjennes i dag som [[Malteserordenen]], en orden som fortsatt er en suveren ridderorden med tilnærmet statlig karakter, basert i [[Roma]] uten noe egentlig [[territorium]], men med diplomatisk anerkjennelse fra en rekke av verdens stater.

Ordener i disse to foregående betydningene må skilles fra dagens statlige ordener, som er en form for offentlig utmerkelse eller hedersbevisning.<ref>Antti Matikkala: «Ordensväsendets utveckling från medeltiden till Napoleon», i John Strömberg, Jussi Nuorteva & Christina Forssell (red.): ''Valtio palkitsee. Staten belönar'', Helsingfors: Suomalaisen Kirjallisuuden Seura, 2007, s. 11–13.</ref>