Redigerer Ord (informatikk) (avsnitt)

== Valg av størrelse ==
Valg av ordstørrelse er en viktig faktor når man designer en ny datamaskinarkitektur. Ofte vil de forskjellige bruksområdene ha preferanser for forskjellige antall bit, men for designet i sin helhet vil det være best om man holder seg til én størrelse eller et lite antall størrelser. Disse størrelsene vil enten bestå av et helt antall av en grunnleggende størrelse, eller gå opp et helt antall ganger i en grunnleggende størrelse. Denne grunnleggende størrelsen blir ordstørrelsen.

[[Tegn (informatikk)|Tegn]]- eller [[byte]]størrelsen har ofte betydning for valget av ordstørrelse. Frem til midten av 1960-årene lagret man ofte tegn i seks bit, som gjorde det mulig å representere 64 forskjellig tegn ([[majuskel|store bokstaver]], sifre, osv.). Ettersom det var mest praktisk, valgte man å ha ord som bestod av et helt antall tegn. I 6-bit binære maskiner var en ordstørrelse på 36-bit vanlig, noe som også passet godt til flyttall.

Da [[IBM]] lanserte [[IBM System/360|System/360]] ble det standard å benytte 8 bit til å representere tegn, noe som gjorde at også [[minuskel|små bokstaver]] kunne brukes. Ordstørrelsen ble følgelig multipler av 8 bit, med 16, 32 og 64 bit som vanlige ordstørrelser.

=== Arkitekturer med varierende ordstørrelse ===
Tidlige maskiner hadde gjerne arkitekturer som benyttet noe som har blitt kalt ''variabel ordstørrelse''. I slike maskiner hadde ikke operander noen fast størrelse. En spesiell markering ble isteden brukt for å angi slutten. Slike maskiner lagret ofte tall som [[BCD-kode]]. Eksempler på slike maskiner er [[IBM 702]], [[IBM 705]], [[IBM 7080]], [[IBM 7010]], [[UNIVAC 1050]], [[IBM 1401]] og [[IBM 1620]].

=== Ord- og byteadressering ===
Hvordan minnet er lagt opp i en arkitektur avhenger av ordstørrelsen, og da spesielt størrelsen på den minste minneenheten som kan adresseres direkte. Dette har ofte hvert et ord, noe som gjør at etterfølgende adressenumre viser til etterfølgende ord i minnet. Dette er hensiktsmessig for datamaskiner som nesten alltid opererer på data som består at ett eller flere hele ord. Dette gjør at adressene blir mindre enn om man hadde kunnet adressere mindre enheter, noe som sparer plass. Dette gjør det igjen mulig å ha mindre instruksjoner eller flere forskjellige typer instruksjoner.

Når behandling av individuelle byte er vanlig, vil det være mer praktisk å kunne adressere hvert enkelt byte i minnet fremfor de større ordene. Dette krever flere bit i adressen for samme mengde minne. Det er fortsatt mulig å adressere ord, så lenge de består av et helt antall byte. Dette var løsningen man valgte for IBM 360, og har vært den mest vanligste siden.

=== Toerpotens ===
Avhengig av presisjonen man er ute etter, trenger man forskjellige mengder minne for å lagre verdier. Det vanligste er at disse størrelsene er størrelsen på den minste adresserbare dataenheten (byte eller ord) ganget med en [[toerpotens]]. For å regne om en [[indeks (informatikk)|indeks]] inn i en [[tabell (datastruktur)|tabell]] til en minneadresse trenger man dermed bare å utføre et [[bitskifting|bitskift]] fremfor å måtte utføre en multiplikasjon. Grunnet dette er antallet byte i et ord i moderne datamaskiner en toerpotens.