Redigerer Orangutanger (avsnitt)

==Biologi==
[[Fil:Orangutan Nest.jpg|miniatyr|venstre|Orangutangrede]]
[[Fil:Orang Utan, Semenggok Forest Reserve, Sarawak, Borneo, Malaysia.JPG|miniatyr|venstre|Fruktetende borneoorangutang]]
Orangutanger bygger reder og sover og oppholder seg i nye reder hver natt, som de lager av greiner og blader høyt oppe i trærne. I motsetning til gorillaer og [[sjimpanser]] (''Pan'') lever ikke alle orangutanger i familiegrupper. Borneoorangutanger regnes som solitære; hannene lever stort sett i ensomhet for å ha tilgang til nok mat, mens hunnene lever med ett eller to av sine siste avkom. Hunnene får ett barn om gangen, omtrent hvert 6.–7. år, og barna er totalavhengig av mødrene disse årene og må derfor være i hennes umiddelbare nærhet for å overleve og få essensiell lærdom. Sumatraorangutanger er imidlertid mer sosiale.

Orangutangene bruker nesten to tredjedeler av dagen til å lete etter mat. De er hovedsakelig [[frugivor]]e, og 90 prosent kosthold består av [[frukt]]. Favorittfrukten er [[durian]], som er velkjent for sin mindre tiltalende lukt. I tillegg til frukt, spiser de også gjerne [[nektar]], [[honning]], [[sopp]], [[spire]]r, [[insekt]]er, [[bark]] og [[blad]]er. Orangutangen kan bruke noen verktøy; store blader blir brukt som en paraply til beskyttelse mot regn, og små kvister brukes til å fiske etter [[termitter]] og [[maur]] i råtnende trekubber og stammer.

Voksne hanner kan være aggressive, men de regnes som fredeligere av natur enn sjimpansene, og i motsetning til sjimpanser dreper de svært sjelden andre av egen art. Sumatraorangutangene er mer fredlige enn borneoorangutangene.

=== Fysikk og anatomi ===
[[Fil:Zoo UL, Bornean orangutan, male Nunak.jpg|miniatyr|høyre|[[Borneoorangutang]]en (hann) har kortere pels enn [[sumatraorangutang]]en]]
[[Fil:Groß Orang.jpg|miniatyr|høyre|Voksne hunner mangler de karakteristiske [[kinnpose]]ne hannene utvikler]]
Sumatraorangutanger er generelt noe mindre enn borneoorangutanger, men begge utviser stor [[kjønnsdimorfisme]]. Mens hunnene blir omkring {{nowrap|100 cm}} høye og typisk veier cirka {{nowrap|30–50 kg}}, blir hannene omkring {{nowrap|120–140 cm}} høye og veier typisk {{nowrap|50–100 kg}}. I ekstreme tilfeller kan hanner i [[fangenskap]] bli opp mot {{nowrap|150–200 kg}} tunge. Voksne hanner utvikler dessuten store poser på kinnene og strupen, noe som gir ansiktet et disklignende uttrykk. Posene kan fylles med luft og fungerer som et resonanskammer, når hannene kaller på andre individer i flokken. De har dessuten betydning for å tiltrekke hunner. Voksne hanner kan utstøte kraftige lyder, som kan minne om brøl eller et rop.

Orangutangene har langt (lengden varierer mellom artene), mørkt rødlig hår på kroppen og meget lange armer; armspennet kan nå om lag {{nowrap|2,5 meter}}. Sumatraorangutanger har betydelig lengre pels med større innslag av oransje enn borneoorangutanger. Tommelen er kortere enn de andre fingrene, og både de som sitter på føttene og de som sitter på hendene brukes til å gripe, holde og plukke med. 

Orangutangene er de største av de trelevende apene, som altså tilbringer mesteparten av livet oppe i trærne. De kan gripe greiner med både hender og føtter, og har veltilpassede og svært mobile skulder- og hofteledd.

Som andre menneskeaper kan ikke orangutang flyte eller svømme, og vil derfor drukne svært lett om de skulle falle i vannet. En orangutang lever gjennomsnittlig i opptil 45 år eller mere, men den eldste registrerte hann-orangutangen "Guas" fylte sine 58 år i fangenskap i Philadelphia Zoo.

=== Inndeling ===
Inntil 1996 ble orangutangene regnet til samme art, men siden det finnes en rekke distinkte forskjeller mellom orangutangene på Borneo og Sumatra, ble de delt i hver sin art.<ref name="Arnason ''et al.'' (1996)"/> En nyere studie (publisert i [[Genome Research]] i februar 2016) av store apers [[Y-kromosom]] og [[mtDNA]] antyder at splittelsen mellom de to artene skjedde for omkring {{nowrap|400 000 år}} siden.<ref name="Hallast ''et al.'' (2016)"/> [[Sumatraorangutang]]en (''P. abelii'') har blant annet betydelig lengre pels enn [[borneoorangutang]]en (''P. pygmaeus''). Pelsen har også større innslag av oransje. De regnes dessuten som mer sosiale (lever tettere på hverandre) enn borneoorangutangene.

I 2017 ble det kjent at det var oppdaget en tredje art, ''Pongo tapanuliensis,'' på Nord-Sumatra.<ref>{{Kilde avis|tittel=Ny orangutang-art funnet – kan snart være utryddet|avis=forskning.no|url=https://forskning.no/miljovern-dyreverden/2017/11/ny-orangutang-art-funnet-kan-snart-vaere-utryddet|besøksdato=2017-11-08|språk=nb}}</ref>

Inndelingen under deler ''Pongo'' inn i tre arter og følger Groves (2005)<ref name="Groves (2005)"/>, men de tre underartene støttes ikke av Hallast ''et al.'' (2016). Hallast deler derimot ''P. pygmaeus'' inn i kun to sub-populasjoner og ''P. abelii'' inn i hele fire sub-populasjoner.<ref name="Hallast ''et al.'' (2016)"/>
{{Tre}}
* [[menneskeaper|Hominoidea]], menneskeaper (i vid forstand), 20,4 millioner år
** [[Hominidae]], store aper, 15,7 millioner år
*** [[Ponginae]], store eurasiske aper
**** [[Pongini]], store sørøstasiatiske aper
***** ''[[orangutanger|Pongo]]'', orangutanger
****** ''[[borneoorangutang|P. pygmaeus]]'', borneoorangutang
******* ''P. p. pygmaeus'' ([[nominatform]]en), nordvestpopulasjonen
******* ''P. p. morio, østpopulasjonen
******* ''P. p. wurmbii, sørvestpopulasjonen
****** ''[[sumatraorangutang|P. abelii]]'', sumatraorangutang
****** ''P. tapanuliensis''
*** [[Homininae]], store afrikanske aper, 8,8 millioner år
**** [[Gorillini]], gorillaaper
***** ''[[gorillaer|Gorilla]]'', gorillaer
****** ''[[vestgorilla|G. gorilla]]'', vestgorilla
****** ''[[østgorilla|G. beringei]]'', østgorilla
**** [[Hominini]], sjimpanser og mennesker, 6,3 millioner år
***** ''[[sjimpanser|Pan]]'', sjimpanser
****** ''[[dvergsjimpanse|P. paniscus]]'', dvergsjimpanse
****** ''[[sjimpanse|P. troglodytes]]'', sjimpanse
***** ''[[menneskeslekten|Homo]]'', mennesker
****** ''[[menneske|H. sapiens]]'', menneske
** [[gibboner|Hylobatidae]], gibboner