Redigerer Oppstanden i Wien i 1934 (avsnitt)

== 1934 ==
I begynnelsen av 1934 begynte politiet å ta våpna fra ''Schützbund''-medlemmene rundt om i landet. Da politiet prøvde å bryte seg inn i kontora til SDAP i [[Linz]] den [[12. februar]] 1934, gjorde kontorpersonalet motstand. 

Nyheten om det som var i ferd med å skje i Linz spredte seg til Wien, der arbeiderne igjen gikk til streik. SDAP erklærte generalstreik, og det blei snart streika i alle større byer. Snart brøyt det også ut kamper, men mange av våpna til Schützbund var allerede tatt av politiet, så statsmakta og høyremilitsen hadde stort overtak. 

I Wien var motstanden mot politi, hær og ''Heimwehren'' hardest. I noen bydeler kjempa arbeiderne i fire dager før de måtte gi seg for overmakta. De nye arbeiderboligene blei skutt på med kanoner av hæren. 

Den 15. februar var kampene over. 

Otto Bauer måtte flykte fra landet, og søkte tilflukt i [[Bratislava]] i [[Tsjekkoslovakia]], der utenlandsorganisasjonen til de østerrikske sosialistene blei bygd opp. De radikaliserte SDAP-medlemmene i eksil kalte seg ellers RSÖ, ''Revolutionäre Sozialisten Österreichs''.

Om lag 300 arbeidere blei drept og flere tusen såra. Flere av de tilfangetatte motstandskjemperne blei henretta etter standrett i dagene som fulgte. Alle organisasjonene til arbeiderbevegelsen blei forbudte. Mange av lederne i arbeiderbevegelsen blei sendt til nyoppretta konsentrasjonsleirer, for eksempel ''Wöllersdorf''.